Alle har vært triste. Noen skammer seg over å slite med å være glade. Maud Angelica Behn fikk hele Norge til å håpe i det håpløse, da hun holdt tale i sin fars begravelse. Hun sa, at det alltid finnes en utvei. Med denne boka - Tårer av tråder (Juritzen forlag 2021, boka mi er… Fortsett å lese Triste tårer møter lattertårer?
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Velkommen til aspergerinformator.com! Jeg heter Helene, er 42 år og har Asperger syndrom. Dette er opplysningsbloggen min. Er du opplyst? Jeg skriver også om hverdagen min og ting jeg interesserer meg for. Mer om meg og denne siden under "About".
Hale ut tiden (En dag som skremmer meg)
Hvert år, kommer 1. november. Det er en tøff dag for meg, pga. noe som skjedde for lenge siden da, og som tas stilling til på denne datoen. Jeg blir usikker på meg selv rundt denne datoen, og reddere for å leve. Som om noen forteller meg at jeg skulle vært død. Og jeg leter… Fortsett å lese Hale ut tiden (En dag som skremmer meg)
«og månen var en sammenrulla pysjamas noen hadde kastet til himmels, en natt»
Jeg sitter og smiler med dikt mellom øynene. De danser, som forelskede par. Jeg har lest Joakim Kjørsvik sin nye diktsamling 25. september-diktene (Kolon 2021), som jeg har fått et lesereksemplar av fra forlaget. Denne forfatteren er en av de morsomste å lese. Det er finurlig og humørfylt, om liv og kjærlighet. Det er ikke… Fortsett å lese «og månen var en sammenrulla pysjamas noen hadde kastet til himmels, en natt»
Knask eller knep
Det er Halloween. En dag som ikke var så vanlig å markere da jeg var barn, og da jeg ble stor ungdom og voksen, var jeg nok mest syk og har ikke vært på sånne fester. Men jeg må si, jeg har begynt å like tradisjonen for barna nå som den har etablert seg. Den… Fortsett å lese Knask eller knep
Langsomt leder også et sted
Det er vel Lisa Nilsson som synger det på svensk, at langsomt leder også et sted. Og det tenker jeg på, når det går litt trådt, tungt og sakte. Jeg tenker på eventyret om kaninen og skilpadden. Jeg blir et eventyr. Også får vi bare håpe at eventyr ikke slutter før det ender litt godt.… Fortsett å lese Langsomt leder også et sted
Farget er landet
Det er fredag. En sang synger i hodet mitt. Den med det er først på fredag. At man kan utsette å bekymre seg, for det skjer ikke før på fredag. Og noen ganger kan det sikkert være sånn, men heldigvis skjer det ikke noe drastisk for meg på fredager stort sett. Jeg skal kose meg… Fortsett å lese Farget er landet
Mor, barn, hjerter
Før pleide jeg å si jeg var glad i barn. Så ble alt så sykt og jeg fikset det ikke så godt. Hadde tvangstanker om å skade babyer, og jeg følte også at alle som hadde barn var mye bedre mennesker enn meg. Hva gjør jeg her i verden? Det har gått bedre i forhold… Fortsett å lese Mor, barn, hjerter
I skyggene lurer
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #188. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Måltidets klang og andre «melodier» (persepsjon)
Da jeg var barn, sang mamma en sang. På kjøkkenet. Med teksten "musikk til frokost, musikken er i alt jeg ser... osv.) Den ljomet opp spiraltrappen, som en sirkel av lyd dannet en o, som en vokalist foran mikrofonen. Det var morgen. Det var frokost. Det var havregrøt med skje, klirret og melk skvalpet, kald,… Fortsett å lese Måltidets klang og andre «melodier» (persepsjon)
Frihetens vesen
Jeg har lest en finurlig, fin og annerledes diktsamling. Kort sagt, godt skrevet om det skjulte kjønnet. Og den forfatteren er, var og ble. Fra eg til ho til han. Tarald Stein sin Frikar (Tiden 2010) er en diktsamling som presenterer prosessen med å bytte kjønn. Den skildrer psykiaterens blikk på "pasienten" som ikke kjenner… Fortsett å lese Frihetens vesen
aspergerinformator.com 