Tordis Ørjasæter sin vi er ikke alene (Cappelen Damm 2021) har akkurat satt spor i meg. Jeg har blitt klokere, mer ydmyk og om mulig enda mer interessert i å lese meg opp på litteratur om mennesker som har psykisk utviklingshemming eller autisme. Boka er fått som lesereksemplar fra forlaget. Forfatter, kritiker og professor i… Fortsett å lese Så rik er denne verden
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Velkommen til aspergerinformator.com! Jeg heter Helene, er 42 år og har Asperger syndrom. Dette er opplysningsbloggen min. Er du opplyst? Jeg skriver også om hverdagen min og ting jeg interesserer meg for. Mer om meg og denne siden under "About".
Kaos i sjelen (spiseforstyrrelser i system)
Når en liten mus skal ut å gå, utrolig hva hun får øye på, hehe. Som ser, i Son er det et spisested som heter Kaos. Og det passer ganske godt for hvordan det er i sjelen min. Hvordan hodet har tusen tanker, og en rekke rigide regler for hva som er lov og ikke… Fortsett å lese Kaos i sjelen (spiseforstyrrelser i system)
Hu(n)d og hår
Jeg har tenkt litt på ord som beskriver et menneske. Og forskjellen på mennesker som er glad i dyr, og de som ikke er så opptatt av dem. Det med at hvis man går tur, og møter noen med hund, så har man automatisk noe å snakke om. Hund. Og hundene jeg har hatt, er… Fortsett å lese Hu(n)d og hår
Krig, kjærlighet og ptsd (ingen klisje)
Ved min side ligger boka 304 av Simon Stranger (Ascehough forlag 2021, boka mi er et lesereksemplar fra forlaget). Romanen har fått mye oppmerksomhet, både i media og sosiale medier, og jeg valgt å ikke lese hva andre skriver om boka, for jeg vil at min opplevelse skal være min. Det har boka gjort seg… Fortsett å lese Krig, kjærlighet og ptsd (ingen klisje)
The White House
Man blir (som regel) født på sykehus. Mange dør på sykehus. Kanskje trenger jeg ytterpunktene her, i de mer eller mindre hvite sykehusene, for å klare å leve. Illustrasjonsfoto, hvitt, fint hus i Son en høstlørdag . Oktober 2021.
Du og du (og jeg)
Jeg sitter og tenker på deg. Og deg og deg. Jeg vet at egentlig handler det om meg, dette at jeg grubler så mye på andre. Jeg sitter i stolen min og tenker på hva andre tenker. Og hva jeg kan si til dem. Og ikke si. Og hva jeg har sagt. Og ikke sagt.… Fortsett å lese Du og du (og jeg)
Reven i hønsegården (dødt prosjekt)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #186. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Maskerade-fasade (gatelangs)
Når en snakker om autisme, kommer en ofte inn på kamuflering. At man skjuler det man sliter med, slik at det ikke merkes at man har autisme og vankser med kanskje noe sosialt, eller å takle uforutsigbarhet. Man har lært hva som er normalt, og er "normal". Når jeg går ute, er det ikke noen… Fortsett å lese Maskerade-fasade (gatelangs)
Husker dere (om jeg minner på)
Jeg er jevnt over takknemlig. Også for behandlingen jeg har fått i det norske helsevesen. Selv om noe kanskje ikke har vært godt, har det vært gjort i beste mening. I en situasjon med maktesløshet. Og jeg tenker, vi har fått tilbake makta. Både jeg og dem, og håndterer den krevende situasjonen min bedre nå.… Fortsett å lese Husker dere (om jeg minner på)
Å vende på livet
Jeg følger med på litteraturlivet, og også samfunnsdebatten. Noen ganger, er litterære personer og personer som vil si noe i media, sosiale eller ordinære medier, de samme menneskene. Å skrive er en måte å uttrykke seg på, og en måte å virkelig leve på. Man kan sette ord på det man føler, tenker, opplever, er… Fortsett å lese Å vende på livet
aspergerinformator.com 