Det er en kløft mellom de som jobber med meg og meg. Det gjør av og til at vi havner i hver vår verden. De i samfunnet og jeg på sykehuset. Det gjør så vondt når kløften vokser og broen brister. I fritt fall, famler jeg mellom lys og mørke da. Hvordan fremtiden blir, og… Fortsett å lese Kløft
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Et sted slutter uka
Det er søndag. Helgen kom på fredag med følelsen av håpløshet og kom seg på beina, ut på tur med kameraet på lørdag, og ned i lenestolen igjen nå på søndag etter en langsom dag. Jeg er ikke passiv, faktisk altså. Selv om jeg ikke er ute med venner på byen eller hjemme hos andre,… Fortsett å lese Et sted slutter uka
When September ends (månedsoppsummering)
Så var det virkelig høst. September med mye fint vær, har beveget seg forbi oss. Og med oss. Jeg har kjent på bølger inni meg og storm utenfor. På vanskeligheter med å leve, helt enkelt og veldig komplekst. (Innlegget fortsetter under bildet.) Jeg har fylt dagene med litt fotografering, lesing, turer, tv og besøk. Fotoutstillingen… Fortsett å lese When September ends (månedsoppsummering)
Jeg tenker på
FaceBook spør ofte hva jeg tenker på. Det er sjelden jeg svarer. Men jeg tenker veldig mye. Kanskje det er derfor jeg ikke klarer å plukke ut én ting å svare. Som om jeg blir overlesset av tanker og følelser og ikke klarer å skille de fra hverandre. Natt til onsdag sovnet jeg ikke før… Fortsett å lese Jeg tenker på
Victors vei
YouTube-Victor (Victor Sotberg) er nå forfatter.og hvilken selvbiografi han leverer. I samarbeid med Erik Eikehaug har han skrevet boka Bare Victor (Gyldendal 2020, lesereksemplar fra forlaget), som er illustrert med fortellende tegneserier av Charlotte Sandmæl. Boka passer for alle over ti år, og er en glimrende introduksjon til livet som litt annerledes, eller der man… Fortsett å lese Victors vei
Spaltet
Jeg sliter med å være meg selv, for jeg er liksom to personer. En som skriver og fotograferer, og en som sliter med det mest basale (for å i det hele tatt å overleve). Jeg er to i/for én, som i reklamen. Disse to personene, bor i én tynnslitt kropp. Men smilet mitt, gjør at… Fortsett å lese Spaltet
Riverdance
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #135. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Blogger i bokform
Jeg har lest Yoko Ono er en sjarlatan av Ingvar Ambjørnsen (Cappelen Damm 2020, lesereksemplar fra forlaget) en Elling-bok i kjent takt og tone. Slik Elling er. Men likevel noe nytt, som tilfører meg noe som leser og menneske. Elling har tatt steget ut på Internettet igjen, denne gangen som blogger. Han har ikke ytret… Fortsett å lese Blogger i bokform
Forbilder
Jeg har en del forbilder. Eller ideelle mennesker. Sånne jeg gjerne vil omgås litt ekstra. Ikke forbilder jeg prøver å bli lik som for hva skal vi med helt identiske mennesker? Og jeg innser også at de er for gode på sin måte, til at jeg kommer til på bli sett på som like god.… Fortsett å lese Forbilder
Skremmende glede
Mange er glade for å føle glede. Det ligger vel i ordet, såpass skjønner jeg. Jeg er ikke dum. Jeg forstår. Da kjenner de at det er godt å leve. Det kan være små og store ting som gleder dem, men følelsen er uansett grunnleggende god. Når jeg føler glede, mister jeg noen ganger fotfestet.… Fortsett å lese Skremmende glede
