Jeg ventet bare på det. At noen skulle knuse hjertebarnet mitt. Bloggen er hjertebarnet mitt. Jeg mistet det i gulvet av en kommentar. Den lød: Bloggen din er kjedelig. Det er helt riktig, bloggen min har ofte samme vinkling, jeg blogger jo om Asperger syndrom. Det er noen grunnleggende fellestrekk jeg alltid vil trekke inn.… Fortsett å lese – Bloggen din (min) er kjedelig!
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Klokkemysteriet – når hele byen går seg tidsvill
Tiden er viktig. Det vet Bastian, en gutt på 8 år. Gutter på 8 år vet ganske mye. Bastian har ikke så mange venner annet enn når han er på skolen, men han klarer å finne en voksen venn helt selv og redde en hel by etter tids(viser)tyveri. Boka er skrevet av Torill Fjæran-Granum ved… Fortsett å lese Klokkemysteriet – når hele byen går seg tidsvill
Er jeg for tykk til å ha fjernkontroll?
Dette plager meg ganske mye. Jeg har nytt, flott Geneva-anlegg. Med radio (Dab+), Bluetooth og fjernkontroll. Jeg har ny tv fra Samsung og både den, mediespilleren fra Western og Andersson sonefrie DVD-spiller har fjernkontroll. Jeg kan sitte på rompa mi i stolen min og styre alt dette. Og vet du hva? Det plager meg. Jeg… Fortsett å lese Er jeg for tykk til å ha fjernkontroll?
Eufemisme – hyggelig nok
Eufemisme er en hyggelig måte å si noe utrivelig på. Når noen bruker eufemisme på meg, altså pakker inn budskapet for å lure meg til å tro at de er hensynsfulle, fanger jeg opp innholdet. Jeg ser gjennom slikt innpakningspapir, som om det var gjennomsiktig. Jeg likte forresten godt å pakke inn badekarkuler i presang… Fortsett å lese Eufemisme – hyggelig nok
Åpenhet – hvorfor det er bra at noen (jeg) er åpen om diagnosen
Jeg er en papirjente. En sånn jente du kan krølle sammen til en ball og kaste, eller brette pent, legge i en konvolutt og sende ut i verden. Uansett, inneholder papiret en diagnose. Den heter F84.5 Asperger syndrom. Jeg velger å være hun det papiret du kan lese, men jeg gjøre meg det digitalt og blir en… Fortsett å lese Åpenhet – hvorfor det er bra at noen (jeg) er åpen om diagnosen
Å våge å velge livet
Det handler ikke om å rekke hånda høyest i været eller å stå på en scene. Jeg trenger ikke å bli hyllet som Adele eller blir lest så mye som Karin Fossum eller Anne Holt. Eller Ingvar Ambjørnsen! Et øyeblikk vil jeg manne meg opp og bli en skrivende (mann). Men det holder å være… Fortsett å lese Å våge å velge livet
Følelser og anti-fornuft
Jeg og Marthe fra Livets rose har gått fra konseptene (les forlatt fotoutfordringen i denne omgang) og begynt på en skriveutfordring. Vi skriver valgfri tekst om et bestemt tema hver uke i ti uker fra nå. Dagen er flyttet fra lørdag til fredag av praktiske årsaker men vil være ukentlig (vi går ikke helt fra… Fortsett å lese Følelser og anti-fornuft
Forunderlige forventninger
Jeg har hatt mange bursdager. 33 faktisk. Jeg dveler litt ved denne dagen, og følger opp bloggen fra bursdagen i går. Jeg er takknemlig for hver og en av bursdagene jeg har hatt. Jeg husker jeg fikk risboller i barnebursdagen min som fem-åring og en My Little Ponny i gave av en fire år gammel jente… Fortsett å lese Forunderlige forventninger
#33
Jeg har bursdag. Hipp hurra og ballonger og kaker og mange gjester? Eller kanskje ikke. Kanskje er det mer det at jeg har levd enda et år mot min vilje. Kanskje er det det som holder feiringen tilbake. Eller kanskje er det det at jeg ikke tåler så mange inntrykk, at jeg blir redd når… Fortsett å lese #33
Are we human, or are we dancer
Mange med Asperger har en ferdighet. Noen er skuespillere, kanskje nettopp fordi vi spiller så mye for å passe inn blant de andre fra før av. Vi blir mestre. Jeg hørte denne sangen i dag av The Killers, og tenkte litt. Er vi dansere? Danser oss gjennom livet, året, vinteren, dagen, timen. Rytmisk, etter sekundviseren?… Fortsett å lese Are we human, or are we dancer
