Et av trekkene mine som er typisk aspergersk, er at jeg sier det jeg mener samme hvordan det blir mottatt. Jeg kan plumpe ut med mye! Men samtidig er jeg godt oppdratt og vet å legge bånd på meg. "Hæ?", sier du kanskje, du som har kjent meg gå rett på sak, uten tanke for deg… Fortsett å lese Jeg går rett på samme hva jeg støter på
Kategori: sosialt
Å plage andre
Mobbeofre kan av og til sitte igjen med senskader. Min senskade er at jeg tar igjen, kall det kanskje til og med personangrep. Jeg bruker samme metoder som de mer sosialt fungerende medelevene mine, i en alder på 14 år, brukte på meg: Mobbing, uthenging, utestengelse. Hva har dette med Asperger å gjøre? Jo, vi blir… Fortsett å lese Å plage andre
Sorgen er så stor for de voksne annerledesbarna
Jeg har skrevet en del om å være en glad Asperger i det siste. I dag skriver jeg litt om den triste siden. Den der man i tenårene blir klar over at man ikke helt mestrer vennskapsforhold, gutteflørting og ikke blir inkludert i fellesskapet. Dette kan føre til depresjon. Jeg planla min egen begravelse. Da skulle… Fortsett å lese Sorgen er så stor for de voksne annerledesbarna
Bare én venn
I puberteten, blir vennskapene til ungdom flest endret fra å være parforhold til gjenger. Der passet jeg ikke riktig inn. Jeg gikk, og går, best sammen med én og én. Jeg ser på mine "aspergerske" relasjoner i hodet mens jeg skriver dette. Hvordan inkludere meg i gjengen, når jeg ikke er i stand til å… Fortsett å lese Bare én venn
Jeg vil også være med
Vent på meg, ta meg inn i samtalen. Jeg finner ikke noe passende sted å hoppe inn. Dere snakker så fort og jeg sitter jo bare her på bakken med dukka mi og fotoapparatet og dere forventer ikke at jeg vil være med. Men jeg ER sammen med dere og da vil jeg gjerne forstå… Fortsett å lese Jeg vil også være med
Hva andre skal tenke om meg. En ønsketenkning.
Jeg vil at andre skal tenke minst mulig om meg. Som om jeg bare var en myk sau de kunne sovne til mens de telte meg, og drømme videre om et liv jeg ikke kan ha. Men folk flest tenker noe om menneskene de møter. Og på sykehuset møter mange meg. De kan tenke jeg… Fortsett å lese Hva andre skal tenke om meg. En ønsketenkning.
Å presentere seg selv
"Hei, jeg heter Helene" blir på bloggen og i Facebook-grupper og nettforumer for diagnosen ofte fulgt opp med: "Jeg har Asperger syndrom." Men alle vi med diagnose er ulike og også så mye mer enn merkelappen vår. Er du større enn deg selv kanskje, spurte Inger Hagerup i et dikt, og jeg er enig med… Fortsett å lese Å presentere seg selv
Skal vi være venner?
Vennskap i barneårene er ofte basert på felles interesser. Derfor trenger barn med Asperger syndrom også å møte barn med de samme evnene og interessene som de selv har. Jeg kunne ønske jeg skjønte at dyr var min interesse, ikke bare å gå tur med hunden, leke med henne og gråte i pelsen hennes. Jeg… Fortsett å lese Skal vi være venner?
En venn deler med deg
Barn med Asperger syndrom går av og til glipp av et trinn i utviklingen allerede i de første leveårene. Jeg har i alle fall gått glipp av det. Kanskje det er derfor det kalles gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Som små barn lærer man vanligvis å bli mindre egosentrisk i leken og har lettere for å dele på… Fortsett å lese En venn deler med deg
På bar
Studentene er i byen. De har ankommet og noen har hatt såpe i fontenen ved Nasjonalteateret i Oslo. En som jobber her, fortalte meg om barn og voksne som lekte med skummet. Jeg lurte på om det ikke ble en bot for den som hadde gjort det. Jeg tenkte på rett og galt og de… Fortsett å lese På bar
aspergerinformator.com 