anoreksia nevrosa · Hverdag

En forfriskning (og de tvetydige følelsene)

Når jeg går gjennom dagen min, er det meste tilmålt. Til og med sukkerfri drikke med tilnærmet null kalorier, vurderes inntaket av. Jeg drikker godt, det er ikke noe problem, men tankene rundt det gjør likevel at selv appelsin får en vond smak og ikke et smil til fotografen. Å leve med anoreksi er å… Fortsett å lese En forfriskning (og de tvetydige følelsene)

anoreksia nevrosa · asperger syndrom · samfunn · tilleggsvansker

Å være et lønnet arbeid

Jeg våknet ti over åtte i dag. Jeg spurte nervøst ut i rommet: Hvor mange er klokken? Pleieren svarte, jeg karret meg opp av sengen min, ruslet mot vekten som vi henter frem på mandager, kledde av meg og steg opp på platået. Hun noterte tallene og sendte resultatet inn til basen der flere pleiere… Fortsett å lese Å være et lønnet arbeid

anoreksia nevrosa · bokanmeldse · tilleggsvansker

Fordøyelig litteratur

Jeg leser av og til om tilstander som ligner mine egne. Både for å lære og forstå, og også for å kunne skildre og forklare bedre til de som står rundt meg eller andre med lignende utfordringer. Sterk/svak håndbok om spiseforstyrrelser av Finn Skårderud (Ascehoug 2000) er en bok jeg lenge har ønsket å lese.… Fortsett å lese Fordøyelig litteratur

anoreksia nevrosa · asperger syndrom · Hverdag

Å måle seg

Blant oss på autismespekteret, er det mye fokus på detaljer. Vi ser ting andre ikke legger merke til. Mange av oss får oppheng. Når noe av opphenget får feste seg til en spiseforstyrrelse, blir det diffuse kaoset en del kanskje sliter med å identifisere, så veldig konkret. Jeg skal skrive litt om hverdagen min med… Fortsett å lese Å måle seg

anoreksia nevrosa · Hverdag · sosialt · tilleggsvansker

Fine finesser (å kunne servere gjestene sine)

Innlegget inneholder sponsorat fra Black Cat. Jeg er stadig på jakt etter gode opplevelser. Jeg er kanskje en lykkejeger, og det ned til minste detalj når det gjelder å planlegge. Jeg elsker å servere besøket mitt, besøkene er nemlig bærebjelken for at jeg ønsker å leve i egen bolig i stedet for å gi opp… Fortsett å lese Fine finesser (å kunne servere gjestene sine)

anoreksia nevrosa · tilleggsvansker

Dinosaurus Rex

Jeg skriver anoreksi på norsk (anoreksi) men i papirene mine (skrevet av de høyerestående behandlerne) står ofte en annen skrivemåte - med x. Det får meg til å assosiere til de store dinosaurene, nærmere bestemt Dinosaurus Rex. Det er fascinerende hvordan hjernen assosierer og vi får bilder i hodet. Særlig dette bildet, som er ganske… Fortsett å lese Dinosaurus Rex

anoreksia nevrosa

Inni speilet

Jeg har en spiseforstyrrelse. Den preger meg hele tiden. Hver dag, er dagen min preget av regimet jeg lever under fordi jeg har anoreksi, med kostliste, turrestriksjoner osv. Og ikke minst. Mangel på fleksibilitet. Den viser seg med min egen rigiditet. Angsten for å endre noe som helst, når det kommer til rutiner som kan… Fortsett å lese Inni speilet

anoreksia nevrosa · tilleggsvansker

Sosial skulptur

Når anoreksien klorer seg fast til kroppen min, føler jeg av og til at jeg er noe sånt som en sosial skulptur. Altså, sosial fordi jeg er levende, men skulptur fordi jeg liksom står på utstilling. Og folk vet å se på skulpturer. Jeg husker særlig blikkene da jeg levde med sonde, hvordan folk tok… Fortsett å lese Sosial skulptur

anoreksia nevrosa · asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

Å leve tett på meg

Jeg er åpen om tilstanden min, nå som jeg er voksen og har fått diagnostisert mitt Asperger syndrom sammen med tileggsvanskene som har satt sitt preg på meg. Men jeg er ikke bare diagnoser. Jeg er først og fremst et menneske. Og det mennesket er noen glad i. Det handler om å møte hverandre. Jeg… Fortsett å lese Å leve tett på meg

anoreksia nevrosa · Hverdag

Tynnslitt

Noen ganger, får fraser en betydning. Som "veiet og funnet for lett." Og det faktum får konsekvenser. Jeg må både spise mer, og får restriksjon som innebærer at jeg ikke får gå turene mine mer. De små avbrekkene jeg setter pris på. I mellomtiden, prøver jeg å tenke på foto og kanskje jeg vil se… Fortsett å lese Tynnslitt