Når jeg går gjennom dagen min, er det meste tilmålt. Til og med sukkerfri drikke med tilnærmet null kalorier, vurderes inntaket av. Jeg drikker godt, det er ikke noe problem, men tankene rundt det gjør likevel at selv appelsin får en vond smak og ikke et smil til fotografen. Å leve med anoreksi er å… Fortsett å lese En forfriskning (og de tvetydige følelsene)
Kategori: tilleggsvansker
Vaksinert
I dag var det min tur. Jeg føler meg litt «feil» som får komme foran i køen, foran de friske/uten sykdom i min aldersgruppe. Men reglene er visst satt slik, siden det er større fare/risiko for alvorlig utfall for de med alvorlige underliggende sykdommer om de skulle bli rammet. Siden jeg er arbeidsplassen til mange… Fortsett å lese Vaksinert
Under samme himmel
Jeg gikk en tur på lørdagen med fotokameraet i hendene. Jeg så ting de som gikk med meg ikke så, og heller ikke en forbipaserende flokk. En fremmed mann i denne glade flokken, skjønte ikke hvorfor jeg tok bilde av en kork. Jeg så noe han ikke så. Jeg laget et bilde fra hodet mitt… Fortsett å lese Under samme himmel
Å være et lønnet arbeid
Jeg våknet ti over åtte i dag. Jeg spurte nervøst ut i rommet: Hvor mange er klokken? Pleieren svarte, jeg karret meg opp av sengen min, ruslet mot vekten som vi henter frem på mandager, kledde av meg og steg opp på platået. Hun noterte tallene og sendte resultatet inn til basen der flere pleiere… Fortsett å lese Å være et lønnet arbeid
Flashbacks og fremtid
De kommer til meg ganske ofte. Korte filmer i erindringen bestående av bilder fra tiden på Gaustad sykehus. Da jeg satt der i beltene og hørte på Ro meg over av Anne Grete Preus og tenkte at jeg aldri kunne bygge broa. Samtalene med mamma i telefonen, og telefonen som ofte gikk i veggen bare… Fortsett å lese Flashbacks og fremtid
Et møtende tog
Å leve med suicidalitet, kan høres rart ut. Men mange mennesker i Norge er suicidale, og overlever - heldigvis. Min erfaring med å ha selvmordstanker og å gjøre selvmordsforsøk er både lang og for mange skremmende. Det har vært mange mennesker som har måttet redde meg når jeg har skadet meg selv på den ene… Fortsett å lese Et møtende tog
Fra veier til forståelse
Jeg har begynt å lese en bok fra Fagbokforlaget som bare er megaviktig. Ikke fordi den handler om noe som gjelder alle, men fordi den handler om noe som rammer noen og som flertallet synes er veldig vanskelig å forstå, også helsepersonell. Boka heter Ut av selvskading. Veier til forståelse (lesereksemplar fra forlaget), av Kristin… Fortsett å lese Fra veier til forståelse
Fra Å til Asperger
Jeg gikk gjennom hele alfabetet føltes det som, på min ferd i psykiatriens mange hus. Det var høyt under taket, byggene var gamle og ærverdige flere steder, men likevel lå det en nulltoleranse på et vis for hvordan jeg var. Altså, det av meg som ikke kunne begripes. Når legene ikke så sammenhengene, når jeg… Fortsett å lese Fra Å til Asperger
En institusjon
Med den overskriften, forventer du kanskje rapport om en langtidsavdeling i psykiatrien eller på et sykehjem. Men det handler det ikke om i dag. Det skal i stedet handle om den institusjonen mennesker til sammen utgjør. En deprimert for eksempel, med andre rundt seg, kjenner seg kanskje alene og de rundt strekker og strekker seg.… Fortsett å lese En institusjon
Fordøyelig litteratur
Jeg leser av og til om tilstander som ligner mine egne. Både for å lære og forstå, og også for å kunne skildre og forklare bedre til de som står rundt meg eller andre med lignende utfordringer. Sterk/svak håndbok om spiseforstyrrelser av Finn Skårderud (Ascehoug 2000) er en bok jeg lenge har ønsket å lese.… Fortsett å lese Fordøyelig litteratur
