Vi var fem til bords den aller siste dagen jeg spiste noenlunde normal mat. Det var min mor, min far, min bror, hans samboer og meg selv. Det var 17. mai 2007 og jeg spiste en halv loffskive med pålegg fra koldtbordet vårt som førøvrig var dekket til på kjøkkenbenken og til dessert stod jeg… Fortsett å lese Feiring
Kategori: tilleggsvansker
Du var menneske da, jeg en robot
Å ha Asperger er for meg som å føle seg som en robot. Jeg er programmert til å følge livets gang, og gjør det til en viss grad veldig etter boka. Jeg gikk tretten år på skole, inkludert førskoleleåret, og deretter inn på høyskole. Jeg er absolutt og følger et rigid mønster mellom fødsel og… Fortsett å lese Du var menneske da, jeg en robot
17. mai for de fremmede
Det slo meg en gang for noen år siden. En mørkhudet medpasient som ikke var født her, var mer glad i 17. mai enn meg. Hun sprudlet, veivet med flagget og gratulerte med dagen. Hun ropte "Hurra for Norge"og "Gratulerer med dagen, Norge". Det er noe å tenke på, altså til ettertanke, for oss som… Fortsett å lese 17. mai for de fremmede
Vi er ikke like
Har du møtt ett menneske med Asperger, har du møtt nettopp ett menneske. Vi er ulike selv om vi har samme diagnose. Ingen av oss er helt like. Vi har forskjellige styrker og ulike ting vi sliter med. Noen trenger mer hjelp enn andre, som at noen nærsynte trenger sterkere brilleglass enn en som er… Fortsett å lese Vi er ikke like
Fri som en (fengsels)fugl
Flakse med fjøra. Stikke huet ut av buret. Være burugle på flukt. I et tre. Det er evig det. Når man er på autismespekteret, trenger man ofte rammer i tilværelsen sin, men ligger rammene der kan man også føle på friheten bare ikke alt kommer på en gang, Jeg nyter frihet i små porsjoner, som… Fortsett å lese Fri som en (fengsels)fugl
Når et menneske er for mye
Dette innlegget vil du kanskje ikke forstå. Men når jeg gjentatte ganger påpeker at personen invaderer meg og tråkker på meg med spørsmålene sine uten å stanse, blokker jeg ut. Jeg avslutter vennskapet, for jeg har ikke mer gi. Det kan være den minste lille ting, som at jeg sier jeg skal utgå ta bilder… Fortsett å lese Når et menneske er for mye
Å vente med å slå ut i full blomst
Noen mennesker holder noe tilbake, eller det er noe som holder dem igjen. Jeg kan ikke være fri som en blomst folder seg ut, selv ikke på frigjøringsdagen, konfirmasjonsdatoen min da jeg var 15. jeg står i knopp. Jeg er innlagt, har livet mitt i andres vaser, men det er ikke bare det som holder… Fortsett å lese Å vente med å slå ut i full blomst
Orange is the new black
Jeg har sett en del på NetFlix-serien "Orange is the new black" på DVD. De tre første sesongene. Den fjerde er ikke ute på DVD enda. Og til sommeren kommer nummer fem på flix. Ved mine fulle fem, har jeg fotografert basert på tittelen. Ikke basert på innholdet, som er opphold på et kvinnefengsel. Men… Fortsett å lese Orange is the new black
Å være skvetten
Da jeg vokste opp, var jeg lettskremt. Jeg var redd for de store tingene, som at huset skulle begynne å brenne eller pappa og mamma dø, men jeg var også redd bare for å være til. Det var ikke uten grunn at jeg holdt meg mest for meg selv eller sammen med familien min. Det… Fortsett å lese Å være skvetten
Vinter og vår(e tenner)
Jeg blogget for en tid tilbake om seks hull i tennene. Fordi jeg har mange vansker, er det spesialenheten som må ta seg av tannbehandlingen min. Mange med anoreksi har dårlige tenner. Det hjelper heller ikke at jeg er overfølsom på lyder inni meg og helst vil ha folk på avstand. Jeg havnet i kø.… Fortsett å lese Vinter og vår(e tenner)
aspergerinformator.com 