Der lå jeg. Den lille jenta i en kropp eldre enn noen vil vedkjenne seg. Jeg vil ikke vedkjenne meg at jeg har brukt store deler av livet på å ødelegge kroppen min. Jeg trenger ikke en overlegen overlege til å fortelle meg det. Det jeg trenger, er myke hender og å utveksle interesser. Det… Fortsett å lese Vindens skygge, Kafka på stranda og jeg i en sykehusseng
Kategori: tilleggsvansker
Norge i rødt, hvitt og grønt
Noen dager, går allting galt. Noen dager, trenger vi i det norske samfunn helsehjelp utover legevakt og fastlege. Og ikke minst når et nytt liv kommer til verden. Jeg snakker selvsagt om sykehusene. Jeg snakker om legene i hvite og grønne drakter og rødt kors på veiskiltene vi fulgte hit. Dette blogginnlegget er laget som… Fortsett å lese Norge i rødt, hvitt og grønt
Som en fugl
Du flyr inn i livet mitt snart, akkurat som en fugl. Du setter deg ned og kvitrer noen muntre morgentoner. Det er morgen da, det er samtale litt etter frokost og der kommer du etterhvert inn i bildet. Knips. En dukke er bare en illustrasjon. En samtale er bare en illusjon i hodet mitt før… Fortsett å lese Som en fugl
Memory before RAM
Noen ganger husker jeg mer enn jeg vil huske. Det er ikke noen sin skyld. Det er ikke det at jeg har masse vonde minner. Det er bare at jeg har en egen hukommelsesbank der minner vokser, eller eser ut og hever som en bolledeig. Og noen ganger, kunne jeg kanskje tatt meg nettopp en… Fortsett å lese Memory before RAM
Naturligvis (og en bug)
Noen ganger, er det som om det som er helt opplagt for meg, ikke er opplagt for andre og motsatt. Vi kan snakke idiosynkratisk. Men i bunn og grunn, har vi samme livshistorie vi har reagert forskjellig på. Jeg og broren min for eksempel, fikk veldig ulike liv, selv om vi begge er oppvokst i… Fortsett å lese Naturligvis (og en bug)
Omsorg satt i system: Et Aspergerliv i omsorgsbolig
Noen ganger trenger man omsorg hele tiden, noen ganger i større eller mindre grad. Noen med Asperger syndrom bor for seg selv, noen blir boende hos foreldre, noen tilbringer mye tid på sykehus og andre igjen bor i bemannet bolig eller omsorgsbolig. 1. Lena, vil du fortelle hvordan det er å bo i omsorgsbolig? Ja,… Fortsett å lese Omsorg satt i system: Et Aspergerliv i omsorgsbolig
10 ting jeg ikke tenker på i juli
Julebrus. (Det er ikke høytid.) Kontorarbeid. (Hvis jeg hadde det, ville kontordøra vært låst, fellesferien trår til i dag og jeg gir mentalt sjefen på avdelingen et spark bak.) NAV. (Alt går helt automatisk, smertefritt og lindrende som after sun på solvarm hud. Noen systemer tar ikke fri.) Ferie. (Det har jeg ikke, og jeg… Fortsett å lese 10 ting jeg ikke tenker på i juli
Hud
Arrene utenpå var bagatellen i sykdomsbildet --- Spor av liv er ansiktet mitt --- Det beskyttende laget skjuler innvollene mine --- Huden bærer jeg med meg overalt --- Ingen vet når jeg egentlig revner --- Tatoveringen svir dypere enn ordene mine --- Arrene avslører blodtørste, aggressive høyrehendte bevegelser --- En jente mellom to… Fortsett å lese Hud
Kunstnerisk frihet
Noen ganger, er jeg helt fri. Det er gjerne i bilderedigeringsprogrammet med bildene mine, eller når jeg skriver prosa. Da er JEG forfatter, kunstner og helt sjef. Da kan du regne med meg, jeg er helt pålitelig og leverer fra meg produkter. Sånn jeg ser det, er det to hovedtyper med Asperger. Jeg er av… Fortsett å lese Kunstnerisk frihet
Spiseforstyrrelsen har spist meg opp
Spiseforstyrrelsen har forsynt seg godt av kroppen min. Men den har også tatt en del av livet mitt. Ikke bare har den vært med på å holde meg på sykehus. Den har også gjort at jeg som spiste vafler med begge hendene ikke lenger kan kose meg med alminnelig mat. Jeg deltar ikke lenger i… Fortsett å lese Spiseforstyrrelsen har spist meg opp
