Ikke visste jeg, at landet var blitt sommer. Jeg reiste hjem fra sykehuset i går ettermiddag, og fikk kultursjokk. Her ute, hadde våren forlatt meg, og sommeren danset omkring. Jeg måtte på apoteket og bokhandelen og post i butikk, og menneskene rundt meg var strandkjoler og shorts. (Innlegget fortsetter under bildet.) Etterpå: Det var vakkert… Fortsett å lese Den siste junikvelden
Å sitte på hendene sine, eller klatre opp og bli et kunstverk?
Noen ganger, er man kanskje redd for å leve. Redd for å ta plass. Til og med sin egen plass. Man sitter på hendene, blir uvirksom. Blir usynlig. Og så, i den situasjonen, kan man også bli veldig kreativ, fanget i sitt eget selv. Man kan lage kunst, med indre kraft. Jeg er ikke flink… Fortsett å lese Å sitte på hendene sine, eller klatre opp og bli et kunstverk?
I krig og kjærleik, og i kampen for tilværet
Eg har lese Dei som flyktar og dei som blir, den tredje boka i Napoli-kvartetten frå Elena Ferrante (Samlaget 2016). Dei to jentene Elena og Lila har no blitt kvinner, bokas tidsepoke kallast for mellomår. Romanen dreier seg om kvinnene Elena og Lila og livet deira i Italia på 70-talet. Boka rommer livene deira på… Fortsett å lese I krig og kjærleik, og i kampen for tilværet
Danse i gresset
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #219. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Halve og hele mennesker
Det er disse relasjoner. Det er disse mellommenneskelige aspektene. Som jeg ikke alltid fikser. Og som jeg likevel av og til søker. I et forsøk på å høre til, og bli hel. Jeg er helhjerta i så mye, men hjertet kjennes delt. Og halvt. Og jeg halter i følelsene mine, det emosjonelle. Jeg er ikke… Fortsett å lese Halve og hele mennesker
Utsikt (innsikt)
Eg har lese om att ein liten roman eg las sommaren 2006. Eg var då på ein behandlingsstad for psykisk sjuke. Eg trur eg lånte boka på det lokale biblioteket, og har sakna ho. Eg fann ei nyutgiving av romanen i ei samleutgåve med både denne og ein til, frå 2011, og bestilte ho. Boka… Fortsett å lese Utsikt (innsikt)
Skjøre menneske
Jeg husker jeg hørte på sangen Svake menneske da jeg enda var barn. Hvorfor er du så svak, hvorfor er du så svak. Jeg likte den ikke, jeg var redd jeg skulle falle, være feil, patetisk. Som voksen, har jeg lært at man skal være litt svak. At det er styrke å vise svakhet. Sangen… Fortsett å lese Skjøre menneske
Søndagssus
Jeg sitter og tenker (egentlig ligger jeg men det høres mer riktig ut å sitte sånn midt på dagen). På alle slags sus. I sus og dus. Brus. Gjør det meg glad, kan jeg være jubel. Tenker videre. Lyden av vinden. Og øresus, de som blir forstyrret, har et annet lydbilde å forholde seg til… Fortsett å lese Søndagssus
For alt som har vore
Som forfattarskulestudent har eg oppdaga fleire forfattarar, både menneska og bøkene deira. Eg las Sigmund Løvåsen si bok Nyryddinga i vår, og no har eg gitt meg sjølv ei ny god leseoppleving med same forfattar. Eg har lese romanen Brakk (Samlaget 2006). Brakk er ein frittståande oppfølgjar frå romanen Nyryddinga (2003). No møter vi Geir… Fortsett å lese For alt som har vore
Game of Shadows
Livet er av og til ganske svarthvitt. For meg. Jeg har sånn tankegang med enten eller. Samtidig som når jeg er trygg, ser et hav av nyanser og kan leke med dem. Jeg tryller med tanker, tryller med ord, jeg blir: skrift. Noen ganger er det blindeskrift som ingen klarer tyde, helt. Kanskje opplever de… Fortsett å lese Game of Shadows
aspergerinformator.com 