Eg har lese Inn i elden av Aina Basso (Samlaget 2012). Eg oppdaga ho då eg høyrde om Dei nynorske festspela, og såg at ho skal vere årets festspeldiktar (2022). Basso skriv historiske romanar og Inn i elden har ho skrive for ungdommar. Boka var nominert til Brageprisen. Bakteppet for Inn i elden, er døds-dømminga… Fortsett å lese Historisk spennande, engasjerande og lærerik
Fraleste februar, en litteraturfest
Februar har vært her. Jeg har ikke gjort noen store ting, bare hverdagen min. Og den er stor nok, for meg, her og nå. Noen ganger er den mer enn jeg kan håndtere. Men jeg kjenner på gleder også når noe er vanskelig og jeg egentlig er fanget i det autistiske skallet mitt og bare… Fortsett å lese Fraleste februar, en litteraturfest
Walking by, make a stop, maybe
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #205. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Ein klasse for seg sjølv (eg blei med på reise)
Eg har lese Til fyret av Virginia Wolf (Skald 2021). Eg liker å dukke ned i klassiske romanar i ny og ned, og då eg oppdaga at denne boka for fyrste gong var utkomen på nynorsk, kasta eg meg med en enorm glede ut i lesehavet no, la på svømm eg, mot fyret slik det… Fortsett å lese Ein klasse for seg sjølv (eg blei med på reise)
Bakom lurer snøen
Det begynner å kjennes ut som vår, selv om det enda er kuldegrader stadig vekk og vi innimellom får snøfall. Også mars, er en lunefull måned. (Velkommen, mars!) Sola vil også skinne, og jeg vil skinne med. Som under en spotlight. Der, på livets scene, kaster jeg også skygger. Det er noe av det nødvendige… Fortsett å lese Bakom lurer snøen
ToaLETT
Jeg har en spiseforstyrrelse, anoreksia nervosa. Som syk på den måten, har jeg truffet en del mennesker med andre spiseforstyrrelser også. De som lever med bulimi, har ofte perioder der de kvitter seg med mat, spesielt om de har såkalt overspist. Da jeg gikk tur her om dagen, passerte jeg bildet med skilt til toalett.… Fortsett å lese ToaLETT
Rustne engler
I oppveksten, ble jeg nok kalt englebarn av og til. Skolelys, nerd. Det var ikke godt ment. Det gjorde vondt de gangene det de sa var tydelig sant: For eksempel, kommenterte de at buksene var høyvanns. Da jeg så på leggene mine, kunne jeg se det. Selv om dette var noe jeg ikke hadde forstått… Fortsett å lese Rustne engler
Liv laga. Å makta å leve
Eg har lese Makta av Heidi Furre (Flamme Forlag 2021). Boka mi er eit forhandseksemplar frå forlaget, som ikkje er korrekturlesen. Difor kommer eg ikkje til å hengje meg opp i skrivefeila i omtala mi. Dei er nok borte i den endelege utgjevinga. Makta er ein liten roman som gjorde eit stort inntrykk. Så stort… Fortsett å lese Liv laga. Å makta å leve
Åpne armer og et åpent sinn
Selv om jeg ofte kludrer til relasjoner, kommer på skeive med andre mennesker og blir i ubalanse selv opplever jeg også det fine med andre mennesker. Jeg setter pris på åpenhet og inkludering. At jeg teller med. Noen er interesserte i meg. Historien min men også bare den jeg er. Noen ganger klarer jeg ikke… Fortsett å lese Åpne armer og et åpent sinn
Selvportrett i rødt og grønt
Noen ganger, reflekterer jeg over hvem jeg er. Sånn i korte trekk, er jeg liksom en dame med litt problemer med seg selv. Men kan jeg også være fin? Et helt menneske, også når hun reflekterer seg i speilet? Det rød og grønne i bildet, minner meg om at jeg kan se nyanser og kontraster.… Fortsett å lese Selvportrett i rødt og grønt
aspergerinformator.com 