Livet seiler av og til sin egen sjø. Noen ganger, lar man det seile. Andre ganger, svømmer man motstrøms. Man gjør det som må til for å leve, og lever. Jeg syns teksten på denne seilbåten, sa så veldig mye. Jeg fotograferte den på grunn av symbolverdien: Jeg, alive. Jeg, født i 84. Jeg tok… Fortsett å lese To survive
Ikke som en foss (autisme-stillhet)
Jeg sitter i stolen. Eller i sengen. På sykehuset. Vekselsvis. Er jeg vekselsvarm, vekselstrøm? Kan jeg spare på strømregningen? Sånn surrer hodet mitt. Sykepleieren spurte hvordan jeg har det. Jeg sa det er litt kaos. Hun spurte mer. Men jeg hadde ikke noen ord til å si hva jeg tenker på. Hva kaoset innebærer. Det… Fortsett å lese Ikke som en foss (autisme-stillhet)
Så rik er denne verden
Tordis Ørjasæter sin vi er ikke alene (Cappelen Damm 2021) har akkurat satt spor i meg. Jeg har blitt klokere, mer ydmyk og om mulig enda mer interessert i å lese meg opp på litteratur om mennesker som har psykisk utviklingshemming eller autisme. Boka er fått som lesereksemplar fra forlaget. Forfatter, kritiker og professor i… Fortsett å lese Så rik er denne verden
Kaos i sjelen (spiseforstyrrelser i system)
Når en liten mus skal ut å gå, utrolig hva hun får øye på, hehe. Som ser, i Son er det et spisested som heter Kaos. Og det passer ganske godt for hvordan det er i sjelen min. Hvordan hodet har tusen tanker, og en rekke rigide regler for hva som er lov og ikke… Fortsett å lese Kaos i sjelen (spiseforstyrrelser i system)
Hu(n)d og hår
Jeg har tenkt litt på ord som beskriver et menneske. Og forskjellen på mennesker som er glad i dyr, og de som ikke er så opptatt av dem. Det med at hvis man går tur, og møter noen med hund, så har man automatisk noe å snakke om. Hund. Og hundene jeg har hatt, er… Fortsett å lese Hu(n)d og hår
Krig, kjærlighet og ptsd (ingen klisje)
Ved min side ligger boka 304 av Simon Stranger (Ascehough forlag 2021, boka mi er et lesereksemplar fra forlaget). Romanen har fått mye oppmerksomhet, både i media og sosiale medier, og jeg valgt å ikke lese hva andre skriver om boka, for jeg vil at min opplevelse skal være min. Det har boka gjort seg… Fortsett å lese Krig, kjærlighet og ptsd (ingen klisje)
The White House
Man blir (som regel) født på sykehus. Mange dør på sykehus. Kanskje trenger jeg ytterpunktene her, i de mer eller mindre hvite sykehusene, for å klare å leve. Illustrasjonsfoto, hvitt, fint hus i Son en høstlørdag . Oktober 2021.
Du og du (og jeg)
Jeg sitter og tenker på deg. Og deg og deg. Jeg vet at egentlig handler det om meg, dette at jeg grubler så mye på andre. Jeg sitter i stolen min og tenker på hva andre tenker. Og hva jeg kan si til dem. Og ikke si. Og hva jeg har sagt. Og ikke sagt.… Fortsett å lese Du og du (og jeg)
Reven i hønsegården (dødt prosjekt)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #186. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Maskerade-fasade (gatelangs)
Når en snakker om autisme, kommer en ofte inn på kamuflering. At man skjuler det man sliter med, slik at det ikke merkes at man har autisme og vankser med kanskje noe sosialt, eller å takle uforutsigbarhet. Man har lært hva som er normalt, og er "normal". Når jeg går ute, er det ikke noen… Fortsett å lese Maskerade-fasade (gatelangs)
aspergerinformator.com 