Eufemisme er en hyggelig måte å si noe utrivelig på. Når noen bruker eufemisme på meg, altså pakker inn budskapet for å lure meg til å tro at de er hensynsfulle, fanger jeg opp innholdet. Jeg ser gjennom slikt innpakningspapir, som om det var gjennomsiktig. Jeg likte forresten godt å pakke inn badekarkuler i presang… Fortsett å lese Eufemisme – hyggelig nok
Åpenhet – hvorfor det er bra at noen (jeg) er åpen om diagnosen
Jeg er en papirjente. En sånn jente du kan krølle sammen til en ball og kaste, eller brette pent, legge i en konvolutt og sende ut i verden. Uansett, inneholder papiret en diagnose. Den heter F84.5 Asperger syndrom. Jeg velger å være hun det papiret du kan lese, men jeg gjøre meg det digitalt og blir en… Fortsett å lese Åpenhet – hvorfor det er bra at noen (jeg) er åpen om diagnosen
Å våge å velge livet
Det handler ikke om å rekke hånda høyest i været eller å stå på en scene. Jeg trenger ikke å bli hyllet som Adele eller blir lest så mye som Karin Fossum eller Anne Holt. Eller Ingvar Ambjørnsen! Et øyeblikk vil jeg manne meg opp og bli en skrivende (mann). Men det holder å være… Fortsett å lese Å våge å velge livet
Følelser og anti-fornuft
Jeg og Marthe fra Livets rose har gått fra konseptene (les forlatt fotoutfordringen i denne omgang) og begynt på en skriveutfordring. Vi skriver valgfri tekst om et bestemt tema hver uke i ti uker fra nå. Dagen er flyttet fra lørdag til fredag av praktiske årsaker men vil være ukentlig (vi går ikke helt fra… Fortsett å lese Følelser og anti-fornuft
Forunderlige forventninger
Jeg har hatt mange bursdager. 33 faktisk. Jeg dveler litt ved denne dagen, og følger opp bloggen fra bursdagen i går. Jeg er takknemlig for hver og en av bursdagene jeg har hatt. Jeg husker jeg fikk risboller i barnebursdagen min som fem-åring og en My Little Ponny i gave av en fire år gammel jente… Fortsett å lese Forunderlige forventninger
#33
Jeg har bursdag. Hipp hurra og ballonger og kaker og mange gjester? Eller kanskje ikke. Kanskje er det mer det at jeg har levd enda et år mot min vilje. Kanskje er det det som holder feiringen tilbake. Eller kanskje er det det at jeg ikke tåler så mange inntrykk, at jeg blir redd når… Fortsett å lese #33
Are we human, or are we dancer
Mange med Asperger har en ferdighet. Noen er skuespillere, kanskje nettopp fordi vi spiller så mye for å passe inn blant de andre fra før av. Vi blir mestre. Jeg hørte denne sangen i dag av The Killers, og tenkte litt. Er vi dansere? Danser oss gjennom livet, året, vinteren, dagen, timen. Rytmisk, etter sekundviseren?… Fortsett å lese Are we human, or are we dancer
Tusen tanker
To øre for tankene dine, sa mamma da jeg var liten. Egentlig kunne jeg blitt rik. Jeg har tusen tanker. Å ha Asperger innebærer å undre seg på hva folk mener når de sier noe, fordi vi tar ord for ord så bokstavelig og prøver desperat å fange opp konteksten. Vi får da med oss… Fortsett å lese Tusen tanker
Påvirkning: Hvordan Asperger syndrom virker inn på et menneske (meg)
Asperger syndrom påvirker livet mitt. Det er ikke lenger noen hemmelighet. Det er ikke lenger dekket over av et sjenert smil. Det er utlevert, i boka mi og bloggen min. Det står i journalen og i rettspapirer. Helene har F84.5 Asperger syndrom. Asperger påvirker livet mitt på godt og vondt. Asperger gjør at jeg har… Fortsett å lese Påvirkning: Hvordan Asperger syndrom virker inn på et menneske (meg)
Bli lys (lørdag)
Det er mye mørke i livet mitt. Når jeg skal gjøre noen glade, gir jeg dem ofte lys. Jeg har gitt bort lyshus, telysholdere og reflekser i alle former og fasonger. Sist som skolisser! Denne ukas fotoutfordring med Marthe fra Livets rose har temaet "lys". Jeg tok med meg Manfrotto-lampen min, en lyslenke og en… Fortsett å lese Bli lys (lørdag)
