Mange med Asperger syndrom sitter mye alene. Men er det så rart, at vi trekker oss tilbake når vi føler vi ikke hører til? Vi kjemper ofte masse for å høre til i et fellesskap før vi endelig innser at det kanskje ikke var det rette for oss. Jeg spilte klarinett i 11 år! Ikke… Fortsett å lese Å føle fellesskap
Jeg bare ser på
Jeg er tilskuer til livet. En ekte observatør. Det er ikke det samme som å spille fotball, men som å alltid stå plassert på sidelinja. Det er ikke et leveverdig liv, likevel holdes jeg i live. Alle skal leve før de dør. Det er helsevesenets prioritet nummer 1: Redde liv. Jeg blir dratt gjennom dagene. Alle… Fortsett å lese Jeg bare ser på
Jeg vil til dyreparken
Det var en gang en liten jente inni meg, med store planer. Jeg er kanskje barnslig nå. Jeg vil være fem år i dyreparken med storebroren min, mamma og pappa. Jeg vil ha det lyse håret jeg hadde da og Julius-bamsen jeg fikk i armene mine. Jeg vil se på sebraer og apekatter. Der er… Fortsett å lese Jeg vil til dyreparken
De gode egenskapene
De gode egenskapene hos en person med Asperger syndrom kan være å ha øye for detaljer, at en husker situasjoner, er ærlig og har faktakunnskap innenfor et interessefelt (Kilde: Asperger Syndrom - en håndbok for foreldre og fagfolk av Tony Attwood). At du ikke ser jeg prøver å mestre, gjør vondt. For å føle meg… Fortsett å lese De gode egenskapene
Ansvarliggjøring
Asperger syndrom er ikke trass. Det er ikke vond vilje. Det er ikke ondskap. Det er en annen måte å fungere på. Når jeg har det vanskelig, synes jeg det er veldig vanskelig at de som jobber med sånne som meg, er i overkant blide. Har de i tillegg kost seg med en kopp kaffe,… Fortsett å lese Ansvarliggjøring
Musikk som terapi
Der jeg er innlagt, hadde vi tidligere musikkterapi hver mandag. Vi satt stille i en sofagruppe og hørte på en CD. Da det var min tur til å ha med musikk, valgte jeg Jeff Buckley. Han tok livet sitt. Jeg kjente døden og livet i stemmen hans i ett. Det er nok litt sånn jeg… Fortsett å lese Musikk som terapi
Jeg vil ikke snakke med deg!
Som barn, lærer man å spørre om noen vil leke med seg. Jeg tror ikke jeg spurte så ofte om det. Heller ikke om hva den andre ville leke. Jeg hadde det best da jeg lekte med dukkene mine eller lå på sofaen med hund og pledd. Som voksen, kan man ikke si "Jeg vil… Fortsett å lese Jeg vil ikke snakke med deg!
Selvskading som stimming
Noen ganger føler jeg glede. For meg er det en vond følelse. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere den. Ofte ender jeg opp med et enormt kaos inni meg og jeg lander ikke før jeg har skadet meg selv. På en måte, fungerer skadingen som stimming. Jeg kommer i kontroll og blir i ett med… Fortsett å lese Selvskading som stimming
Å leve i det umiddelbare
Jeg er her. Her og nå for alt det er verdt. Jeg tror sterkt på relasjoner og vet jeg kommer til å ødelegge dem. Jeg er så tilstede. Så umiddelbar. Så direkte. Det er derfor noen liker meg spesielt godt og noen ikke liker meg i det hele tatt: Jeg kommer uten maske og umiddelbart.… Fortsett å lese Å leve i det umiddelbare
Skribenten som verken skrev eller leste
Har du møtt en som er veldig flink til å skrive, men som bare skriver skolestilene som er påtvunget og ikke skriver utenom, selv om det er det hun virkelig er god på? Jeg er henne. Jeg er også henne som kjøpte "Donald Duck" bare for å få leken som fulgte med, altså ikke leste… Fortsett å lese Skribenten som verken skrev eller leste
aspergerinformator.com 