Noen ganger, er jeg lost in space: som når jeg står i høstmørket og skriker at vedkommende kan dra til helvete med å kommandere meg på den måten, der jeg strammer kroppen min opp for å bli sterkere i de magre armene mine og låser meg resolutt inn uten å si noe mer. Da tenker… Fortsett å lese Som det sømmer seg
Stikkord: aksept
Å være lei seg, å snakke om det, og å møtes i dialog. En, to, tre.
Jeg er mye lei meg. Det er ikke fordi jeg har Asperger eller fordi jeg har psykiske lidelser. Det er fordi jeg er et menneske med følelser. Vi som er under behandling har også det. Følelser. På torsdag hadde vi et tårevått øyeblikk. Jeg prøvde fortvilet å forklare hvordan lei meg jeg var. Vi kom… Fortsett å lese Å være lei seg, å snakke om det, og å møtes i dialog. En, to, tre.
Å lime hodet
Noen dager, er jeg så lett å knuse. Jeg sitter på en hylle, faller ned med hodet først og knuser som Humpty Dumpty og selvsagt går det an å lime et hode (eller lage eplekake av eggets innhold). Men jeg blir aldri hel og hvorfor i helvete skulle vi bruke tid på å lime noe… Fortsett å lese Å lime hodet
Å dele en diagnose
Et budskap kan spre seg som brann i tørt gress. Det er det viktig å tenke gjennom når man deler diagnosen sin med andre. For det er ikke sånn at man alltid bestemmer hva som blir sagt videre. Som foreldre til barn med Asperger syndrom, informerer man gjerne skolen. Da er det et tankekors at… Fortsett å lese Å dele en diagnose
Julaften 2017
Jeg våkner. Vrir meg ut av søvnen til setningen: Klokken er halv ni. Det betyr klær og mat og medisiner. Det betyr ikke å gå inn i stua og se på juletreet som mamma og pappa akkurat har tent. Jeg feirer ikke jul sånn lenger. Men jeg finner en vinner til boka Tung tids tale,… Fortsett å lese Julaften 2017
Å forstå: Derfor er jeg meg
Det kom som julekvelden på kjerringa, den første testen som skulle avdekke symptombildet, syndromet, annerledesheten. Men da jeg fikk en knagg å henge jakka av bekymring på, var jeg glad for å vite. Vite hvor skoen trykker. Nå har jeg laget en hel garderobe av metaforer, og jeg mangler bare bukse så er jeg påkledd.… Fortsett å lese Å forstå: Derfor er jeg meg
#branok
Du vet den jenta, hun med det blonde håret som smiler beskjedent mens hun selvsikkert blogger om den nye rynkefri-kremen til for eksempel ToneLise-akademiet, fordi det blir noen kroner i lommeboka av det. Eller på kontoen. En lommebok i lomma kunne jo få henne til å se feit ut. Du vet den jenta, hun er… Fortsett å lese #branok
De gode hjelperne
Noen ganger, handler bloggen min om å bli misforstått. Andre ganger, møter personalet meg der jeg faktisk er og takker meg når jeg har kommet med opplysninger om gode tilbud, fine steder å netthandle eller oppskrifter på matlaging. De sier takk for i dag selv om jeg bare er pasienten de jobber for. De sier… Fortsett å lese De gode hjelperne
Aksept
Jeg prøver ikke å være arrogant, jeg bare vet best hva som gjør det vanskelig å være meg. Jeg prøver ikke å være lat, jeg bare vet at energien min ikke strekker til noe mer enn jeg gjør. Jeg prøver ikke å være respektløs, jeg prøver bare å si hvordan jeg opplever deg. Noen ganger… Fortsett å lese Aksept
Den sjenerte aspergeren i skolegården
Da jeg gikk på skolen, trodde alle jeg bare var sjenert. Jeg ble nok ikke engang vurdert som et mobbeoffer, enda jeg opplevde at jeg var det selv. Jeg var så usynlig når de ikke plaget meg. Jeg var så stille. Jeg var så stygg og så vakker. Jeg ser det nå, etterpå, at den… Fortsett å lese Den sjenerte aspergeren i skolegården
aspergerinformator.com 