Vi mennesker, liker å ha det trygt og godt rundt oss. Vi vil være sammen med mennesker vi er trygge på og er glad i. Innlegget fortsetter under bildet. Hva skjer, når vindene snur, og vi ikke kan føle oss trygge? Og hvorfor skjer det? Er vi usikre på oss selv, eller på andre? Er… Fortsett å lese Blowing in the wind
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Velkommen til aspergerinformator.com! Jeg heter Helene, er 42 år og har Asperger syndrom. Dette er opplysningsbloggen min. Er du opplyst? Jeg skriver også om hverdagen min og ting jeg interesserer meg for. Mer om meg og denne siden under "About".
Tidsoptimist
Eg har fokus på barnelitteratur innimellom no, og har lese bok sju i serien om Jakob og Neikob av Kari Stai: Jakob og Neikob og tidsmaskinen (Samlaget 2022). Boka mi er eit lesareksemplar frå forlaget. Bokserien er skriven på nynorsk og egnar seg godt som høgtlesing for dei yngste. Jakob og Neikob og tidsmaskinen handlar om Jakob og Neikob ein… Fortsett å lese Tidsoptimist
Fjell i speil
Ørsta juni 2022 I dag begynte ny uke, med ukens vanlige rutiner. Den siste tiden har jeg vært ganske syk og under behandling på sykehuset kjente jeg ikke alltid meg selv igjen i speilet. Eller, jeg bare så at jeg var veldig endret. Jeg reagerer antakelig på en motgift-medisin, slik at ansiktet blir veldig hovent.… Fortsett å lese Fjell i speil
Eg går inn for landing
Eg har lese ein liten punktroman til av den poetiske og biletesterke forfattaren Mette Karlsvik. Romanen Flytårn kom i 2007, og mitt eksemplar er frå ei dobbeltutgåve (Samlaget 2011) der han kom ut saman med romanen Vindauga i matsalen vender mot fjorden. Forteljinga dreier seg rundt eit kontrolltårn. For meg var boka mest om livet… Fortsett å lese Eg går inn for landing
Takknemlighet
Den siste tiden har jeg tilbrakt på sykehus. Det har vekket noen minner. Ikke bare vonde og triste, men de virkelig fine. De som forteller meg at det er mennesker, medmennesker, som jobber i helsevesenet også. Det minnet som har rullet foran øynene mine, er fra 2018, da min kjære, gamle onkel døde. Avdelingen jeg… Fortsett å lese Takknemlighet
Og hjertet mitt slår
Den siste junidagen i 2022, leste jeg Hjertestopper volum 1 av Alice Oseman (Gyldendal 2022, boka mi er et lesereksemplar fra forlaget). Det var kanskje det beste jeg kunne gjøre den dagen, da jeg kjente meg litt sliten og trist. Jeg rigget meg til med drikkeflaske og og et lett pledd inne i sommervarmen og… Fortsett å lese Og hjertet mitt slår
Juni-jubel (lesing og sånn juni 2022)
I juni har jeg vært en del syk. Først ribbeinsbrudd, så en lengre sykeinnleggelse i både somatikk og psykiatri som ble avsluttet med en lungebetennelse på toppen. Det har pga. disse hendelser og sykdommer vært mindre jobbing for meg enn vanlig. Det er vondt at jeg ikke har bidratt. Den første juli-uken håper jeg jeg… Fortsett å lese Juni-jubel (lesing og sånn juni 2022)
Heltemot
Eg fekk ei gåve frå venninna mi då eg låg på sjukehuset, som eg las i senga. Det var ei varm leseoppleving som sette seg i hjartet. Heldigvis gav ho ikkje hjertestans men mot til å ønskje å hjelpe dei alle som strevar. Boka, som også var vinnaren av P2 lyttaranes pris, heiter Kvar dag… Fortsett å lese Heltemot
Den siste junikvelden
Ikke visste jeg, at landet var blitt sommer. Jeg reiste hjem fra sykehuset i går ettermiddag, og fikk kultursjokk. Her ute, hadde våren forlatt meg, og sommeren danset omkring. Jeg måtte på apoteket og bokhandelen og post i butikk, og menneskene rundt meg var strandkjoler og shorts. (Innlegget fortsetter under bildet.) Etterpå: Det var vakkert… Fortsett å lese Den siste junikvelden
Å sitte på hendene sine, eller klatre opp og bli et kunstverk?
Noen ganger, er man kanskje redd for å leve. Redd for å ta plass. Til og med sin egen plass. Man sitter på hendene, blir uvirksom. Blir usynlig. Og så, i den situasjonen, kan man også bli veldig kreativ, fanget i sitt eget selv. Man kan lage kunst, med indre kraft. Jeg er ikke flink… Fortsett å lese Å sitte på hendene sine, eller klatre opp og bli et kunstverk?
aspergerinformator.com 