Som jeg skrev litt om i går, med tittelen småplukk, henger jeg meg opp i detaljer. Også derfor, er det viktig med klartekst for meg. At jeg forstår hva som menes, slik at jeg ikke dikter meg opp hva jeg tror folk egentlig mener. Når de sier noe annet, eller bare ikke er tydelige, kommer… Fortsett å lese Diffust vs klartekst
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Kan det vere eg
Eg har lese den fyrste boka i Napoli-kvartetten av Elana Ferrante, den «kjende ukjente forfattaren» frå Italia vi ikkje veit kven er. Ho har likevel verte eit verkeleg stort namn på lepper i mangfaldige land. Eg synest det er skikkeleg gøy at ein slik bestseljar kjem ut på nett nynorsk her i Noreg. Det er… Fortsett å lese Kan det vere eg
Småplukk
I det store, ligger det lille. Som kanskje ødelegger det store bildet for oss. Det at man ikke ser skogen for bare trær. Jeg henger meg ofte opp i detaljer. Skriver psykiateren noe "feil", at faktaene i det som har vært formidlet ikke er korrekt, er det vanskelig å fortsette. Og jeg syns jo det… Fortsett å lese Småplukk
Mekaniske følelser, bevegelser, stereotypi?
Noen dager, kjenner jeg meg lite fleksibel. Jeg holder meg til det faste, og om det faste ikke er som forventet, endrer seg, kan jeg gå litt i oppløsning psykisk. Mange på autismespekteret har det nok sånn som meg, med dette, at det man ikke alltid ønsker endring i rutiner og vaner. Det betyr ikke… Fortsett å lese Mekaniske følelser, bevegelser, stereotypi?
Kvit(t) og dobbelt
Eg har lese Songbok for hesten av Arne Ruset (Solum Bokvennen 2017). Det er ein roman om det mørke og det lyse, det sjuke og det friske, det å vere annleis i verda ein deler med dei andre. Hovudpersonen, eg-forteljaren, i denne soga, er diagnostisert sinnsjuk og handsamast deretter. Han heiter Haugmann og er også epledyrkar, elskar hesten sin… Fortsett å lese Kvit(t) og dobbelt
Passert påske
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #210. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Hule hjerter
Noen dager, kjenner jeg meg tom. Hul liksom. Men samtidig stapp full. Og sånn er det med dette doble i meg. At jeg både er glad og trist. At jeg elsker og hater, fordi jeg føler intenst. At jeg både bryr meg om andre, og også stenger andre ute. Jeg satt og tenkte på hjertet.… Fortsett å lese Hule hjerter
Fire store små
Eg har lese eit lite praktverk i artig og eksklusiv innpakning, av Paal-Helge Haugland (Cappelen 2008). Kvartett 2008 består av fire sjølvstendige diktsamlingar som også har ein innbyrdes samanheng: Gs bok, Dantes oske, Passasje og Visum. Eg har hatt verket i bokhylla i ein årrekke, men eg trur det er fyrst no eg verkeleg har… Fortsett å lese Fire store små
En siste rød dag
Hei, og god andre påskedag! Har du vært på fjellet? Har du sett sola? Har du spist en påskehare? Hatt egg i skjegget? Eller vært smilende egg? I morgen er det hverdag, og jeg skal tilbake på jobb. Vi hadde fri hele påskeuken, så det har vært mange dager uten de helt faste rutinene mine.… Fortsett å lese En siste rød dag
Påskesvar
Det er ofte påskenøtter, i påsken. Sånne på radio og tv, som vi gjetter på, finner løsning, kanskje vinner en kopp med NRK-logo. Jeg har aldri vunnet. Og svært sjelden svart. Men jeg svarer meg selv på mange ting, for jeg er en sånn som går og tenker. Og jeg trenger også svar utenfra, for… Fortsett å lese Påskesvar
