Kalenderen sier: 18. januar 2022. Og så står det noen steder: Det er min bursdag i dag. Det står på Facebook, og det står i noen som er glad i meg, sine personlige kalendere. Og jeg har fått sang og presang. Men den største gaven er kanskje, både for meg og de som bryr seg… Fortsett å lese Gratulerer, til meg, den kommende gamle krok?
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Ny i verden (still calling home)
Det er januar, den nye måneden i det nye året. Det betyr så mangt, som man kanskje ikke vet enda. Vi vet ikke hvordan 2022 blir, noen av oss. Som om vi er nye i verden. Jeg er ofte redd og engstelig. På meg selv, og på hvordan jeg skal være sammen med andre. Og… Fortsett å lese Ny i verden (still calling home)
For vase eller vekst
Eg las ei novellesamling no i helga. Gunnhild Øyehaug har skrive Vonde blomar (Kolon forlag 2020, 2. utgåve 2021). På omtrent hundre sider, evnar ho å plante heilt nye tankar i hovudet mitt, og eg veks innvendig og ut i fingertuppane ønskjer eg å skrive sjølv også! Eg byrjar med å fortelje om leseopplevinga og boka Vonde blomar. Boka har… Fortsett å lese For vase eller vekst
I hestens sko
Jeg tenker ofte på det som er viktig. Altså, prøve å holde fast i det som er viktig når små detaljer vokser seg store og kan finne på å velte meg. Da må jeg liksom holde meg fast, plante beina på jorda. Som hesten går, og jeg vil vandre i hestens lykkesko. Det gjør jeg… Fortsett å lese I hestens sko
Linjert
Jeg er veldig glad i å skrive. Da finner jeg struktur. Samtidig blir jeg med strukturen fri. Jeg får mulighet til å sveve mellom linjene. Ord blir bilder blir kunst, blir uttrykk, blir språk, blir kommunikasjon. Når man er på autismespekteret, kan man av og til oppleve å bli misforstått fordi andre kanskje har et… Fortsett å lese Linjert
I særklasse
Min skyld av Abid Raja (Cappelen Damm 2021), som jeg akkurat har lest, er om en klassereise. Den evnet å bevege meg, røre meg, engasjere meg og ta meg med. Da jeg hørte om boken før jul, hadde jeg ikke tenkt å lese den, hva angikk den meg liksom? Men med Bokhandlerprisen tildelt, vekket den… Fortsett å lese I særklasse
Rutinert
Jeg vil si jeg er ganske rutinert. På å ha det vanskelig. Men også - på å takle det, finne løsninger og en vei som er bærekraftig nok til at jeg klarer meg. Man snakker om vinternetter, vært ute en vinternatt før osv. Og det har jeg definitivt. Jeg ble til og med født om… Fortsett å lese Rutinert
Out of season
Noen ganger føler jeg meg malplassert. Utenfor. Som om jeg er her på feil tid til feil sted. Som om jeg har vinter når andre har sommer. Ås 8. januar 2022 Da kan man føle seg mislykket. Og utilpass. Samme hvor mye jeg forsøker å tilpasse meg kulturforskjellen, kjenner jeg på dette utenforskapet. Men det… Fortsett å lese Out of season
I vindauget lyser det
Eg har lese boka Dyret av Heidi Furre (Flamme Forlag 2019). Eg valte ho fordi ho vekte mi interesse på ein eller annan måte. Som noko annleis om noko som er ein alminneleg og stor del i livet til mange kvinner, men ikkje i mitt. Eg ville lære, men eg har tidlegare ikkje opplevd at forteljingane er… Fortsett å lese I vindauget lyser det
Naturskjønt møter gatekunst
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #198. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
