I hverdagen, klarer jeg meg stort sett, på et visst nivå, med hjelpesystemet rundt meg, mine faste rammer, i leiligheten og på jobb. Men noen ganger mister jeg kontrollen, og meg selv. Og jeg gjør noe som er farlig for meg, livstruende kanskje, og helsen min har på en måte gjort et vesen ut av… Fortsett å lese Når helse gjør et vesen ut av seg
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Inn i det grå (tåkelagt)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #179. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
På jakt etter en skatt (individ og mangfold)
Jeg, som aldri har likt brukte klær for eksempel, har funnet glede i andre brukte ting. Som samleobjekter i sølv, altså smykker og skjeer med emalje, spesielt. Og i bokhylla, fyller jeg opp med klassikere jeg ikke har lest. Og jeg ser at samlingene blir mer innholdsrike og mer komplette. Innlegget fortsetter under bildet. Fragmentert… Fortsett å lese På jakt etter en skatt (individ og mangfold)
Oppfølging virker
Jeg har lest den andre selvbiografien til Hege Arstad, Fra asken til Ilden (Communicato Forlag 2004) som kom ut to år etter Gal… jeg? Nei, bare litt spiseforstyrret (Communicatio Forlag, 2002). Den følger opp der den første slapp, utbroderer bildet men gjennomgår også en etterbehandling. Ikke manipulasjon som man kan gjøre i PhotoShop, dette er… Fortsett å lese Oppfølging virker
Møte blikket
Noen med autisme, også Asperger, har mangelfull øyekontakt. Noen ganger er man klar over det, fordi man opplever det ubehagelig å møte blikk, andre ganger tror jeg jeg bare fokuserer på noe annet, noe som gir meg følelse av trygghet, som andre folks sko. For eksempel. Jeg liker sko. Men noen ganger, prøver jeg å… Fortsett å lese Møte blikket
I tåkeheimen
I går var en relativt grå dag, inni meg, for ikke å si direkte kullsvart. Likevel finner jeg fargene, som om de liksom lyser og forteller meg noe. Jeg var en tur i Ekebergparken, og opplevde tåkeskulpturen til den japanske kunstneren Fujiko Nakaya som jobber med tåkeinstallasjoner bestående av ren vanndamp. Det var spektakulært, mystisk, magisk… Fortsett å lese I tåkeheimen
Søtt, salt og syrlig? Spiseforstyrrelser på menyen.
Jeg har sett på dette bokcoveret. Med Hege Arstad på fronten, en tynn utgave på en normalt tykk bok, ved tittelen: Gal… jeg? Nei, bare litt spiseforstyrret. (Communicatio Forlag, 2002). Jeg vet ikke helt hva jeg har tenkt. Kanskje at hun er tynnere enn meg (som vi anorektikere har det med å tenke, uansett om… Fortsett å lese Søtt, salt og syrlig? Spiseforstyrrelser på menyen.
Når jeg blir stor
Når jeg blir stor, skal jeg vandre ute etter at det er mørkt, og ha stjerner i øynene mine som om jeg var en artist med stjernenykker, speilet meg i de starstrucke, møte barna mine med åpne armer og klemme dem godt. Være den tryggheten de trenger, og mens de er i barnehage og skole,… Fortsett å lese Når jeg blir stor
Lønningsdag
Når man jobber, får man lønnsslipp. Det føles ganske kult, og jeg er stolt når jeg legger den i veska. I dag er det 20. august, og den tyvende i hver måned er lønningsdagen i den skjermede bedriften der jeg er VTA. Og hvilken fornøyd VTA jeg er! (VTA står for varig tilrettelagt arbeid.) Klatrer.… Fortsett å lese Lønningsdag
Svever
Jeg er glad i dag, og takknemlig. For litteraturen og kunsten som omgir oss, og hvordan den fører mennesker sammen. Jeg har lest den svenske boken Fågeln i mig flyger vart den vill av Sara Lundberg, med etterord av Alexandra Sundqvist (Bokförlaget Mirando 2017). Boka er en gjennomillustrert beretning inspirert av Berta Hanssons malerier, brev… Fortsett å lese Svever
