Som psykiatrisk pasient aktiv på Internett, treffer man av og til mennesker med noen av de samme psykiske lidelsene som en selv. Noen ganger klarer jeg å hjelpe dem, som å berolige dem med at en vaffelplate bare veier 125 gram eller at rødkløveren blomstrer i år også. Det første sørger for en liten porsjon… Fortsett å lese Mine felles-skjebner
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Velkommen til aspergerinformator.com! Jeg heter Helene, er 42 år og har Asperger syndrom. Dette er opplysningsbloggen min. Er du opplyst? Jeg skriver også om hverdagen min og ting jeg interesserer meg for. Mer om meg og denne siden under "About".
Humla suser
Du vet at det enda er sommer når kalenderen viser begynnelsen av august. Det er enda ikke skolestart. Men fellesferien er over og tiden begynner kanskje å løpe igjen. Tilbake sitter jeg og tar imot de som kommer tilbake fra jobb og kan si: Hei, jeg har overlevd. Jeg har fotografert mens humla suste mellom… Fortsett å lese Humla suser
Avblomstret
Som et epletre stod jeg i blomst. Jeg hadde former. Jeg hadde framtidsutsikter. Jeg flyttet til Volda for å studere journalistikk. Jeg var stolt over det jeg hadde oppnådd. Nå skulle vi snart høste trær. Høsten kom med studiestart, en krasj og snart psykolog. Året var 2003. Jeg har fra da definitivt sluttet å blomstre.… Fortsett å lese Avblomstret
Ventetid
Noen kaller det kvalitetstid den tiden de er våkne før tiden går og de andre står opp. Men jeg opplever det ikke helt sånn, kanskje fordi jeg skal legge meg igjen når jeg har fått i meg frokosten som er 7.40. Da blir denne kvalitetstiden rettere sagt venting. Venting er(lik) angst. Og: Jeg er ikke så… Fortsett å lese Ventetid
Sommer, søndag, solfaktor og sensitivitet
En sommermåned går mot slutten. Jeg har gått i tresko og fotografert sommerens fargerike bidrag til naturen: Blomstene. Stemor sprer seg vilt omkring, og akkurat så vilt kjennes det, men jeg toner det hele ned og setter et svart-hvitt preg på det hele. Det handler om å ikke delta i den sommeren jeg kunne ha… Fortsett å lese Sommer, søndag, solfaktor og sensitivitet
Bånd i hånd
Vi holder sammen uten særskilt grunn --- En liten rød tråd mellom oss --- Nøkkelen til låsesmeden var båndet vårt --- (En rastløshet grep tak i meg) Det er mye som holder oss sammen, jeg og familien min. Det er kjærlighet og gjensidig respekt. Det er blodsbånd og genetiske anlegg. Det er mye som holder… Fortsett å lese Bånd i hånd
Dra krakken bortått glaset
Så har vi gått gjennom dagene. Det er tid for å stoppe opp og sette seg ned før du går videre. Før du kjøper is og tenner grillen. Før du stresser med gressklipper eller gjester. Før det, bare prøv å være litt. Sammen med meg. Jeg har en benk utenfor vinduet mitt. Personer med psykiske… Fortsett å lese Dra krakken bortått glaset
Ærlig talt
Helt ærlig, er jeg ikke alltid snill. Jeg er ikke alltid den snille, lille blide pasienten som føyer seg etter regler og rutiner. Jeg følger rutiner, men er avhengig av at de er sånn som jeg har sett dem for meg. De kan ikke endres sånn helt uten Widerøe. Ja, jeg leker med ord og… Fortsett å lese Ærlig talt
Vindens skygge, Kafka på stranda og jeg i en sykehusseng
Der lå jeg. Den lille jenta i en kropp eldre enn noen vil vedkjenne seg. Jeg vil ikke vedkjenne meg at jeg har brukt store deler av livet på å ødelegge kroppen min. Jeg trenger ikke en overlegen overlege til å fortelle meg det. Det jeg trenger, er myke hender og å utveksle interesser. Det… Fortsett å lese Vindens skygge, Kafka på stranda og jeg i en sykehusseng
Norge i rødt, hvitt og grønt
Noen dager, går allting galt. Noen dager, trenger vi i det norske samfunn helsehjelp utover legevakt og fastlege. Og ikke minst når et nytt liv kommer til verden. Jeg snakker selvsagt om sykehusene. Jeg snakker om legene i hvite og grønne drakter og rødt kors på veiskiltene vi fulgte hit. Dette blogginnlegget er laget som… Fortsett å lese Norge i rødt, hvitt og grønt
aspergerinformator.com 