Jeg liker vann. Vann som drypper. Vann jeg kan speile meg i. Vann jeg kan svømme eller stå på hodet i. Sølepytter jeg kan hoppe med begge bena i, å stå for at jeg aldri, aldri, aldri skal vokse fra frihetsfølelsen det innebærer å flyte i vann, på ryggen, med nesa i sky. Være fisk… Fortsett å lese Sølepytt i panne (alt du ikke tenkte om vann)
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Orange is the new black
Jeg har sett en del på NetFlix-serien "Orange is the new black" på DVD. De tre første sesongene. Den fjerde er ikke ute på DVD enda. Og til sommeren kommer nummer fem på flix. Ved mine fulle fem, har jeg fotografert basert på tittelen. Ikke basert på innholdet, som er opphold på et kvinnefengsel. Men… Fortsett å lese Orange is the new black
Å være skvetten
Da jeg vokste opp, var jeg lettskremt. Jeg var redd for de store tingene, som at huset skulle begynne å brenne eller pappa og mamma dø, men jeg var også redd bare for å være til. Det var ikke uten grunn at jeg holdt meg mest for meg selv eller sammen med familien min. Det… Fortsett å lese Å være skvetten
Fort h(g)jort
Det er så lett å dømme meg nord og ned. Det er fort gjort å si at jeg er for tynn til at jeg kan få holde på kostlista mi, eller å si at jeg ikke får skrive på Internett fordi jeg er så impulsiv i samspill med andre. Det er lett å straffe meg… Fortsett å lese Fort h(g)jort
Vinter og vår(e tenner)
Jeg blogget for en tid tilbake om seks hull i tennene. Fordi jeg har mange vansker, er det spesialenheten som må ta seg av tannbehandlingen min. Mange med anoreksi har dårlige tenner. Det hjelper heller ikke at jeg er overfølsom på lyder inni meg og helst vil ha folk på avstand. Jeg havnet i kø.… Fortsett å lese Vinter og vår(e tenner)
Arbeide eller feire
Det er 1. mai. Arbeidernes frihetsdag. Jeg jobber ikke til daglig. Eller kanskje gjør jeg nettopp det. Jeg jobber med meg selv, hver dag. Fra jeg våkner er det en kamp. Jeg sliter med å holde øynene åpne og håpet oppe. Jeg sliter med å være til, helt enkelt. Jeg sliter så mye at jeg… Fortsett å lese Arbeide eller feire
Noe i meg skriver høyt – til livet etterpå
Høyt, høyt oppe, der oppe hvor stjernene bor, der hvor månen lyser gult og skyene bare er hvite eller grå. Der oppe hvor Gud sitter, der oppe tenker jeg meg selv av og til. Jeg ser meg møte en venn som hadde Asperger, som jeg aldri rakk å bli ordentlig kjent med. Men han likte… Fortsett å lese Noe i meg skriver høyt – til livet etterpå
Eg ser ikkje kvar dag
Den ruller gjennom stua mi slik bare musikk kan rulle. Jeg sier det er stua mi, siden det bare er jeg som får bruke den. Stua mi ligger litt for seg selv i en tarm på sykehuset. Ikke en slik tarm vi har i magen. Men Eidsvågs stemme runger ut. Han synger at han kan… Fortsett å lese Eg ser ikkje kvar dag
I skyggen kjenner jeg sola
Jeg kjenner den på meg. Vet hvordan den vil gjøre skjermen på kameraet vanskelig å lese, umulig å se på fokuspunktet. Jeg kjenner den på meg, river meg i håret, går på en hårfin balanse mellom å ønske meg regn og smile til godt vær. Det snødde i dag, men det blir sikkert regn senere.… Fortsett å lese I skyggen kjenner jeg sola
Å gå til psykolog/psykiater
Mange med psykiske vansker, synes det er vanskelig å sette ord på tankene og følelene sine. Hos en psykolog eller psykiater skal man forsøke på nettopp det: Sette seg ned og snakke. Hva snakker dere om, spør du. Som om det er noe konkret og enkelt å svare på det, som om det er en… Fortsett å lese Å gå til psykolog/psykiater
