Dette innlegget ble jeg inspirert til å skrive etter å ha hørt Dancing In the Dark av Bruce Springsteen, the Boss, som ble hedret av Obama. Kanskje er vi alle hverdagshelter, selv om vi er langt inni skyggen av sangeren selv. Jeg siterer inspirasjonskilden: I get up in the evening, and I ain't got nothing to say… Fortsett å lese Dancing In The Dark eller Hvordan Leve Med Asperger Syndrom
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Tradisjon tro
Ikke fortell meg at jeg har valgt dette livet selv. Tradisjon tro går man gjerne i noens fotspor, og når man ikke gjør det og faller utenfor samfunnet, er det så lett å si at jeg har meg selv å skylde. Kanskje, til en viss grad har jeg det; meg selv å skylde, ettersom jeg ikke… Fortsett å lese Tradisjon tro
Livet, døden og det som ikke kommer etterpå
Uansett religion er døden et punktum. Livet vi har her og nå, forsvinner, ingen vet hvor sjelene våre blir av. Om de i det hele tatt oppholder seg noe sted eller kommer igjen på jorden i en ny kropp. Vi vet ikke. Livet er av den grunn hellig og: Derfor, i vårt uvisse, gjør døden vondt. Døden er… Fortsett å lese Livet, døden og det som ikke kommer etterpå
Døgnrytme og Asperger syndrom
Mange med Asperger syndrom trenger mye søvn, fordi vi blir så lett overbelastet av inntrykk, in-put og stimuli. Vi tar inn for mye. Se for deg en harddisk som er full. Tilfør litt til, et bilde eller to med megabytes sier mer enn tusen ord. Den blir treg, datamaskinen. På samme måte kan jeg bli… Fortsett å lese Døgnrytme og Asperger syndrom
Isende, bitende; bikkjekaldt
Tema for denne lørdagens fotoutfordring med Marthe i Livets Rose er kulde. Jeg tok på meg fotovottene, solo-lua og ei boblekåpe en kald novemberdag. Jeg var redd kulda ikke kom tilbake da den smeltet og gikk for denne gang. Hver gang vi møtes, må jeg bevare deg, fryse øyeblikket, og kameraet er verktøyet. Jeg snekrer livet… Fortsett å lese Isende, bitende; bikkjekaldt
Å glede seg selv
Jula handler mye om å glede andre. Finne de riktige gavene, stille smilende på julebord, bake til sine kjære, skrive kort til de som bare er litt nære, men som kanskje engang var svært sentrale. Det handler om å gi - av seg selv. Når vi kommer til jul, har jeg allerede handlet julegaver i… Fortsett å lese Å glede seg selv
Filmen er litt for lik meg
Husker du Engelen? Filmen av Margreth Olin, der Lea (som egentlig heter Pia) blir spilt av Maria Bonnevie? Hun som spiller Lea som tenåring, er 13 år gamle Helene. Hun heter det samme som meg og er noe helt spesielt. Helt spesielt er det også at opptakene fra sykehuset, er fra samme sykehus der jeg… Fortsett å lese Filmen er litt for lik meg
Sammen med familien min
Det tryggeste stedet jeg vet om, er sammen med familien min. Der er det ikke masse uventede besøk, det er forutsigbart, det er oversiktlig og et hus fylt av kjærlighet og omsorg. Det er middag rundt et bord. Det er beina på et annet bord. Det er lørdagsgodt i stua, hunder i fanget og potteplanter… Fortsett å lese Sammen med familien min
Vektløftere – Anoreksi og Meg
Jeg er en slik lettvekter med Anoreksia Nevrosa. Jeg er en slik jente du snur deg etter. Jeg er en slik jente du lurer på om kan gå selv når hun står på legevakta.Men du spør om hun trenger rullestol. Likevel, blir jeg alltid skremt hvis vekta skulle gå litt opp. Det er ikke logikk, jeg er… Fortsett å lese Vektløftere – Anoreksi og Meg
Besøkstid
La meg innlede. Sakte og sikkert går jeg opp denne bloggen, dette innlegget. Når man blir sliten, kan man bli amper eller utilpass. Kjenner du det igjen? Jeg reagerer med å være i angstberedskap når mennesker er omkring meg (les mennesker er overalt) og blir lett sint og såret fordi jeg er sliten. Jeg utagerer eller trekker meg… Fortsett å lese Besøkstid
