I dag ble alt snudd på hodet. Jeg hadde en time på sykehuset, som ble avlyst fordi legen var syk. Såvidt jeg forstod. Jeg fikk ny time allerede i morgen, og vi endret planene, jeg avbestilte pasientreiser-drosjen og sykehuset bestilte ny til i morgen. Så fikk jeg ny oppringing et par timer senere. Det var… Fortsett å lese Korona gjør at jeg ikke kan ha oppfølgingen jeg trenger
Kategori: asperger syndrom
Etterlatt
Mennesker kommer og går i livene våre. Noen ganger setter sykdom spor som gjør at en relasjon ikke kan opprettholdes. Som når psykiateren ble sykmeldt. Denne gangen førte det til at jeg mistet hun jeg stolte maksimalt på. Det gjør vondt, føles vanskelig og jeg har enda ikke klart å ta det helt inn. Jeg… Fortsett å lese Etterlatt
Fellesskap (dyreglad versjon)
Mange med Asperger syndrom fungerer godt med dyr. Men også mennesker som er glad i dyr, syns jeg det kan virke som jeg lettere samspiller godt med. Ikke at jeg er en hund å gå tur med, men likevel er det noe med mennesker som liker dyr som betrygger meg, og det gleder meg å… Fortsett å lese Fellesskap (dyreglad versjon)
A for alt (og Anna)
Jeg har lest to spesielle bøker, av Anna Planting-Gyllenbåga (Recito Förlag). Første bok (2013) heter En vit liten strumpa. ett A-barns trottoarer. den andre heter Ett A-barns betraktelser (2018). De er på svensk, men likevel så nære. Nærmere enn en nabo. Anna er som en søster, hun skriver om å ha Asperger syndrom, ADHD og… Fortsett å lese A for alt (og Anna)
Den kroniske følelsen
«Personer med AST er ofte rigide, med begrenset kognitiv (Yasuda mfl., 2014) og atferdsmessig fleksibilitet (D’Cruz mfl. 2013). De har også problemer med å forestille seg hvor lenge en bestemt begivenhet varer. Det kan øke risikoen for å bli værende i fortvilelse og overveldende depressive tankemønster, fordi de ikke skjønner at de fleste begivenheter er… Fortsett å lese Den kroniske følelsen
Utsiden inn, innsiden ut
Jeg vrir meg i smerte, strekker meg i velbehag. Skjelver i kulde, smelter i djevelens ild. Gråter innvendig, smiler utvendig. Det er bare en sånn dag. En dag inni sjelen, utenfor vinduet mitt. Jeg ser meg selv. Skjelvende, smilende. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Det er i det hele tatt… Fortsett å lese Utsiden inn, innsiden ut
Alt eller ingenting
Jeg prøvde å være ingenting, men endte med å være «alt». Jeg var ingenting i korridorene på skolen. Smilte meg rundt. Så ble jeg større, kom på sykehus, forsøkte å forsvinne. Ble anorektisk. Og i dette ønsket om å være forsvinnende lite, et perfekt ingenting, ble jeg alt mulig. En ressurskrevende pasient. Det var ikke… Fortsett å lese Alt eller ingenting
Spaltet
Jeg sliter med å være meg selv, for jeg er liksom to personer. En som skriver og fotograferer, og en som sliter med det mest basale (for å i det hele tatt å overleve). Jeg er to i/for én, som i reklamen. Disse to personene, bor i én tynnslitt kropp. Men smilet mitt, gjør at… Fortsett å lese Spaltet
På ei rund jord
Jeg og psykiateren har en forståelse av at jeg er litt kantete. Litt firkantet hjerne. Legger sammen det logiske. Jeg henger meg opp i detaljer og rutinebrudd skremmer og velter meg. Jeg innrømmer det, i håp om at samarbeidet skal kunne tilpasse meg litt. Selv om jeg ikke er akkurat rund i kantene, kan jeg… Fortsett å lese På ei rund jord
Selvmotsigende
Jeg har noe inni meg, som stritter i mot hverandre. En slags indre krig. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg virkelig vil leve! Samtidig kan jeg også erkjenne at jeg planlegger å ta livet av meg ganske ofte. Som om jeg trenger den døden, for å (over)leve. Mange med asperger er kjent… Fortsett å lese Selvmotsigende
