Det er kanskje rart at en som er sammen med noen hele døgnet, skriver om "alenetid." Men jeg teller ikke alltid med personale. De er et vedheng som passer på at jeg ikke skader meg alvorlig. Jeg snakker ikke med alle av dem. Vi har ikke alle en sosial relasjon. Jeg kaller de ofte vakter.… Fortsett å lese Alenetid
Kategori: sosialt
Spør meg hvordan det er
Ikke ta det for gitt, at du skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg har det greit eller sier at ingenting skjer når du spør "Hva skjer a?" For språket er ikke sånn for meg. Jeg snakker på en annen måte enn deg. Jeg både opplever det du sier annerledes og responderer annerledes… Fortsett å lese Spør meg hvordan det er
På en eng
Mens jeg enda aner sommer, fanger jeg øyeblikkene med hurtig lukkertid, foreviger dem og lar de leve evig. Akkurat som jeg vil at du skal vare! Derfor fotograferer jeg og foreviger ting omkring meg, som blomstene på en eng. Da er det lettere å stå i forandringene rundt meg, når jeg har stanset opp i… Fortsett å lese På en eng
Overvektig
Hadde du visst hvor tungt jeg veier mine ord, hadde du skjønt at jeg føler meg overvektig. Da hadde du skjønt at jeg føler at jeg sleper på hode og kropp, og at det tærer på ryggraden min. Da hadde du skjønt at jeg blir så fortvilet når jeg ikke får sagt det jeg mener,… Fortsett å lese Overvektig
De sosiale rom
"Jan" løser kryssord og jeg sitter og skriver mens en tredje person spiller Candy Crush på mobiltelefonen. Det kan være fint å gjøre ting ved siden av hverandre og ikke nødvendigvis samhandle, men være i det samme sosiale området. Det blir som forskerne Tony Attwood og Nils Kaland sier: «En annen, men likeverdig måte å… Fortsett å lese De sosiale rom
Tingenes tilstand
Det er mye ting og tang. Men jeg tenker mest på hvordan folk har det og tar det. Jeg tenker at å leve med Asperger handler om å godta tingenes tilstand, uten å gå i stå. Jeg må innfinne meg med at sosiale relasjoner aldri vil bli enkelt for meg, samtidig som jeg må våge… Fortsett å lese Tingenes tilstand
Mine felles-skjebner
Som psykiatrisk pasient aktiv på Internett, treffer man av og til mennesker med noen av de samme psykiske lidelsene som en selv. Noen ganger klarer jeg å hjelpe dem, som å berolige dem med at en vaffelplate bare veier 125 gram eller at rødkløveren blomstrer i år også. Det første sørger for en liten porsjon… Fortsett å lese Mine felles-skjebner
Dra krakken bortått glaset
Så har vi gått gjennom dagene. Det er tid for å stoppe opp og sette seg ned før du går videre. Før du kjøper is og tenner grillen. Før du stresser med gressklipper eller gjester. Før det, bare prøv å være litt. Sammen med meg. Jeg har en benk utenfor vinduet mitt. Personer med psykiske… Fortsett å lese Dra krakken bortått glaset
Ærlig talt
Helt ærlig, er jeg ikke alltid snill. Jeg er ikke alltid den snille, lille blide pasienten som føyer seg etter regler og rutiner. Jeg følger rutiner, men er avhengig av at de er sånn som jeg har sett dem for meg. De kan ikke endres sånn helt uten Widerøe. Ja, jeg leker med ord og… Fortsett å lese Ærlig talt
Vindens skygge, Kafka på stranda og jeg i en sykehusseng
Der lå jeg. Den lille jenta i en kropp eldre enn noen vil vedkjenne seg. Jeg vil ikke vedkjenne meg at jeg har brukt store deler av livet på å ødelegge kroppen min. Jeg trenger ikke en overlegen overlege til å fortelle meg det. Det jeg trenger, er myke hender og å utveksle interesser. Det… Fortsett å lese Vindens skygge, Kafka på stranda og jeg i en sykehusseng
aspergerinformator.com 