Jeg er født med Asperger syndrom. Jeg ble sikkert født med et skrik som andre barn. Jeg ble også født med en sårbarhet. Denne sårbarheten har navnet Asperger syndrom. Det handler om å være mer sensitiv enn gjennomsnittsmenneske. Jeg kom til verden med å kjenne alt stort og mektig og jeg ble det lille skjøre… Fortsett å lese Asperger – en medfødt tilstand
Kategori: spesialinteresser
Å skrive en verden eller la verden skrive meg
Det handler om identitet. Det handler om å ha en stemme. Det handler om å ikke bli overkjørt av journaler og annet som skrives om meg eller på vegne av meg. Det handler om å ta tastaturet fatt og skildre den verdenen jeg lever i. Ved å skrive kommer min stemme frem. Vennskap er sort-hvite. Verden… Fortsett å lese Å skrive en verden eller la verden skrive meg
Skriveevnen
Sko i gangen, et bilde på veggen, ei potteplante i vinduet. Alt dette vi tar for gitt i et vanlig hjem skriver jeg meg hjem til når dagen min går mot 15, når du og de andre med åtte til fire jobb snart er på vei til en leilighet, et hus eller en tomannsbolig. Kanskje… Fortsett å lese Skriveevnen
De hilser deg med tennene
Linoleumet i de lange gangene. Døra inn til rom nummer 11. Der Helga bodde. Eller var det Harriet? De var søstre på pleiehjem. Ikke det samme stedet. Ikke det samme romnummeret. Ikke det samme linoleumet. Ikke de samme pleierne som fikk ønske dem farvel mens vi pårørende satt uvitende og ventet på dagene, månedene, årene… Fortsett å lese De hilser deg med tennene
Om å løpe, men ikke maraton. Eller litt kanskje.
Noen med Anoreksi overtrener. Jeg har vært for lat til å dra treningen for langt. Jeg har ikke klart det. Jeg har ikke hatt kreftene til det. Når jeg har løpt, har det vært for å komme unna noen. Komme meg vekk. Rømme fra hele sykehussystemet, livet, meg selv. Men som alle vet, to sykepleiere er sterkere… Fortsett å lese Om å løpe, men ikke maraton. Eller litt kanskje.
Fengsel – en institusjon for de som ikke er utilregnelige
Jeg gjennom avis. Jeg blar og blar, nesten hysterisk. Har jeg drept noen, har jeg gjort underslag, har jeg begått et ran, har jeg tent på skogbrann, har jeg...? Jeg gjennom dagen. Hva sier de på radioen? Tygger frokost. Smaker blod. Drikker Pepsi Max. Bobler i magen. Noe i meg henger seg fast. Jeg… Fortsett å lese Fengsel – en institusjon for de som ikke er utilregnelige
The End
Jeg ser meg over skulderen. Der bak sitter M og følger meg med ett øye. Det andre øyet er på telefonen. Jeg vet ikke om han er på VG.no eller Facebook. Jeg har heller ikke googlet han. Kanskje jeg skulle gjøre nettopp det, slik jeg gjorde med læreren fra videregående. Jeg fant henne, og lagde… Fortsett å lese The End
Minneboka
Jeg var åtte år, gikk i førsteklasse og hadde en minnebok i sekken. Gul-beige. Jeg lot læreren skrive i den. Det var et dikt om at det blir lykke i mine fotspor. Hvor hen jeg går. Jeg har sluttet å gå. Punktum. Finale. Applaus! (Du ser meg enda.) Spole tilbake. Komma, komma, punktum, strek, det… Fortsett å lese Minneboka
På skole, på skole, på sporet
Det var barne-og ungdomsskole. Det var videregående og høyskole. Det var jakten på å bli journalist før jeg trakk meg inn i psykiatrien, eller ble dyttet inn, som pasient. Dagens tema i skriveutfordringen med Marthe fra Livets rose er skole. Glemmebok Hendene over papiret. Hodet bøyd mellom skuldrene. Bladene er ark i en kladdebok, resirkulert… Fortsett å lese På skole, på skole, på sporet
Striskjorte og havrelefse
Hun snur seg i senga, dytter dyna til side. Ingenting er vanlig. Alt er uvanlig; som en sykehusseng. Den har hjul og elektrisk heving der puta skal ligge. Så sitter hun oppe, uten å bruke en magemuskel. Hvis jeg vil. Jeg graver i pysjen. Jeg griper etter en bandasje. Ønsker å være naken, helt naken som… Fortsett å lese Striskjorte og havrelefse
