Denne helgen, er det skolesamling igjen. Vi skal lære, vi skal være sammen, vi skal gi feedback, vi skal få inputs, vi skal interaktere. Og jeg skal rekke handa i været, av glede og for å få lov å gi gode tilbakemeldinger til de andre skriverne. Det er så fint, og viktig og riktig å… Fortsett å lese Henda i været
Kategori: skriving
Å kome langt inn i sitt eiget eventyr
Eg er i Oslo i ettermiddag. Eg skal vere her saman med fleire forfattarar, høyre føredrag, delta på forfattarfest. Eg er glad. Det er spanande og det er utruleg på ein og same tid. Lukkeleg endar dei fleste eventyr med ei god slutt, ein må berre ikkje gi opp (seg sjølv) på vegen, halde ut… Fortsett å lese Å kome langt inn i sitt eiget eventyr
På tå hev
Fra nynorskordboka: på tå hev for nokon: ta ekstra omsyn til; varte opp; krype for, smiske for; òg: skjerpa, vaken Jeg sitter og skriver, og leser, og jobber med meg selv og med språket og det kreative og det presise. Jeg må altså balansere, og sjonglere. Jeg må være årvåken og på pass. Jeg må… Fortsett å lese På tå hev
«Viss eg var ein gut, til dømes»
De ordene danset i hodet mitt en morgen. Jeg satt og skrev på mine nynorske tekster, der noen av dem har eg-person som er en han. Når "eg" er gut, kan eg sette ord på andre ting kanskje enn jeg gjør ellers. Jeg får en avstand. Men jeg får også en enorm nærhet og tilstedeværelse.… Fortsett å lese «Viss eg var ein gut, til dømes»
Feet me
Når jeg er ute og går, tar jeg inn inntrykk og lager meg ord i hodet, som gir nye bilder på det jeg ser. Som denne skulpturen i Ekebergparken, en stor kvinne som lå og hvilte, gav meg assosiasjoner til både føtter (feet), størrelse (Big and Beauty), vekt (klasse), å passe inn (fit), bli matet… Fortsett å lese Feet me
Game of Shadows
Livet er av og til ganske svarthvitt. For meg. Jeg har sånn tankegang med enten eller. Samtidig som når jeg er trygg, ser et hav av nyanser og kan leke med dem. Jeg tryller med tanker, tryller med ord, jeg blir: skrift. Noen ganger er det blindeskrift som ingen klarer tyde, helt. Kanskje opplever de… Fortsett å lese Game of Shadows
Sant, realistisk, surrealisme, usant
Når man lever i litteraturen som jeg gjør, opplever man å stå ansikt til ansikt med både realisme og virkelighet samtidig ofte iblandet fantasi og oppdikting. Og jeg synes det er fint, at livet flyter litt sånn, så lenge man kan sette rammer rundt. Og forstå seg selv og andre i rammene - og også… Fortsett å lese Sant, realistisk, surrealisme, usant
Livets fairytales
Det er ikke alltid så lett. Jeg skal være ærlig på det. Noen tror kanskje jeg har det bra, når jeg er kreativ, smiler, osv. Og jeg er det. OGSÅ. Men i alt dette vidunderlige og kreative, bor det også et kaos. Et kaos uten like. Uten likemenn. Jeg blir så alene. Når jeg er… Fortsett å lese Livets fairytales
Norsk på ny
I helga, er jeg på Dei nynorske festspela sammen med Forfattarskulen for skrivande med minoritetserfaring. Nynorsken står kjært for meg, er et språk som lar meg synge uten at jeg kan synge en rein tone. Jeg blir musikalsk med ordene. Poesien gir meg pust. Jeg puster inn liv. Det pulserer her. Det er vakkert og… Fortsett å lese Norsk på ny
Litt Pippi
Det er torsdag. Jeg er på tur. En skikkelig lang tur. Og jeg har ikke vært på noen lang tur på veldig mange år. Jeg sier som Pippi i dag, om det en aldri har gjort før, at jeg klarer det helt sikkert. Gir meg selv litt av hennes selvtillit. Innlegget fortsetter under illustrasjonen. Ikke… Fortsett å lese Litt Pippi
aspergerinformator.com 