På sykehus er det mange lyder. Korridorene lever. Takk og pris. Og noen ganger kommer det gullkorn, revet ut fra sin sammenheng. Eller kanskje det passer helt perfekt inn. Eksempel på det første (revet ut fra sammenheng): «Hun har våknet fra koma!» skingret ut i korridoren. En annen skjermet pasient, ropte det. Man kunne kanskje… Fortsett å lese «Hun har våknet fra koma (latter)» sitat slutt
Kategori: tilleggsvansker
Når helse gjør et vesen ut av seg
I hverdagen, klarer jeg meg stort sett, på et visst nivå, med hjelpesystemet rundt meg, mine faste rammer, i leiligheten og på jobb. Men noen ganger mister jeg kontrollen, og meg selv. Og jeg gjør noe som er farlig for meg, livstruende kanskje, og helsen min har på en måte gjort et vesen ut av… Fortsett å lese Når helse gjør et vesen ut av seg
Søtt, salt og syrlig? Spiseforstyrrelser på menyen.
Jeg har sett på dette bokcoveret. Med Hege Arstad på fronten, en tynn utgave på en normalt tykk bok, ved tittelen: Gal… jeg? Nei, bare litt spiseforstyrret. (Communicatio Forlag, 2002). Jeg vet ikke helt hva jeg har tenkt. Kanskje at hun er tynnere enn meg (som vi anorektikere har det med å tenke, uansett om… Fortsett å lese Søtt, salt og syrlig? Spiseforstyrrelser på menyen.
Sprø i nøtta (tvangspreget hysteri rundt mat jeg selv ikke spiser)
Noen ganger gjør anoreksien at jeg føler lever med OCD (tvangslidelse), selv om jeg ikke har den lidelsen. Jeg blir bare så tvangsstyrt og rigid. Og når ting ikke følger mine egne rigide regler, blir jeg hysterisk. Jeg vil fortelle litt om det i dag, og samtidig ta meg selv litt med et smil. En… Fortsett å lese Sprø i nøtta (tvangspreget hysteri rundt mat jeg selv ikke spiser)
Liv og litteraturspor
Jeg har lest en klassiker. Jeg har tenkt så lenge å lese den, og nå kan jeg endelig si: Jeg har lest Glassklokken av Sylvia Plath (1963, denne utgaven Den norske Bokklubben 1986). Og jeg liker den. Ikke fordi den er en solskinnshistorie eller et eventyr. Men den er likevel et eventyr å lese, for… Fortsett å lese Liv og litteraturspor
Å blomstre som skribent, når alt annet visner
Jeg var ung. Jeg gikk på skolen. Jeg hadde livet foran meg, men klarte ikke å leve det. Jeg opplevde som forfatter Elisabeth Wurtsel som har skrevet selvbiografien Protac Nation, som også er blitt film, og hovedpersonen i Sylvia Plath sin roman Glassklokken å miste evnen til å skrive. Jeg klarte ikke konsentrere meg, når… Fortsett å lese Å blomstre som skribent, når alt annet visner
Med et hopp/håp
Jeg tenker en del. Det er litt sånn det liksom er da, å være meg. At jeg tenker. Når jeg beveger meg rundt, ser jeg all verdens detaljer. Og jeg analyserer det sosiale terrenget også, og ser så godt når jeg kommer til kort. Innlegget fortsetter under bildet. «Hopp og håp.» 11. august 2021. Da,… Fortsett å lese Med et hopp/håp
Blidgjører
Reklame: Cappelen Damm. Jeg har lest romanen Sinnapsykologen av Synne Sun Løes, som jeg har fått gratis eksemplar av som bidragsyter i boken, i ordlisten foran i boka. Der er vi en rekke personer med ulik tilknytning til psykiatri og helse og sånn, som har fått definere noen ord. Siden jeg ikke føler meg helt… Fortsett å lese Blidgjører
Virre virre vapp (full forvirring)
En del med asperger, føler seg overveldet i en del situasjoner. Noen reagerer på det som er ute av rutine generelt, altså overraskende, noen på lyd, lukt, lys. Når jeg blir overveldet, kan jeg slite med å huske ting. Jeg som til vanlig har full kol og kontroll. Innlegget fortsetter under bildet. Jeg kan sitte… Fortsett å lese Virre virre vapp (full forvirring)
Roser, død og liv (lette på sløret)
Det vakreste jeghar sett i dag var enskygge. Rosen min,ved siden av tven, kasteten skygge, sammen medlampen, på veggen.En rose-silhuettDagboknotat gjort 11.03.2008 Sted: Akuttpsykiatrisk post 2, Aker sykehus, Oslo. Utdraget (se over) fra dagboken min, for over 13 år siden, forteller meg om en tid med lidelse, men også kjærlighet. En medpasient, ble glad i… Fortsett å lese Roser, død og liv (lette på sløret)
