Å leve med suicidalitet, kan høres rart ut. Men mange mennesker i Norge er suicidale, og overlever - heldigvis. Min erfaring med å ha selvmordstanker og å gjøre selvmordsforsøk er både lang og for mange skremmende. Det har vært mange mennesker som har måttet redde meg når jeg har skadet meg selv på den ene… Fortsett å lese Et møtende tog
Kategori: tilleggsvansker
Fra veier til forståelse
Jeg har begynt å lese en bok fra Fagbokforlaget som bare er megaviktig. Ikke fordi den handler om noe som gjelder alle, men fordi den handler om noe som rammer noen og som flertallet synes er veldig vanskelig å forstå, også helsepersonell. Boka heter Ut av selvskading. Veier til forståelse (lesereksemplar fra forlaget), av Kristin… Fortsett å lese Fra veier til forståelse
Fra Å til Asperger
Jeg gikk gjennom hele alfabetet føltes det som, på min ferd i psykiatriens mange hus. Det var høyt under taket, byggene var gamle og ærverdige flere steder, men likevel lå det en nulltoleranse på et vis for hvordan jeg var. Altså, det av meg som ikke kunne begripes. Når legene ikke så sammenhengene, når jeg… Fortsett å lese Fra Å til Asperger
En institusjon
Med den overskriften, forventer du kanskje rapport om en langtidsavdeling i psykiatrien eller på et sykehjem. Men det handler det ikke om i dag. Det skal i stedet handle om den institusjonen mennesker til sammen utgjør. En deprimert for eksempel, med andre rundt seg, kjenner seg kanskje alene og de rundt strekker og strekker seg.… Fortsett å lese En institusjon
Fordøyelig litteratur
Jeg leser av og til om tilstander som ligner mine egne. Både for å lære og forstå, og også for å kunne skildre og forklare bedre til de som står rundt meg eller andre med lignende utfordringer. Sterk/svak håndbok om spiseforstyrrelser av Finn Skårderud (Ascehoug 2000) er en bok jeg lenge har ønsket å lese.… Fortsett å lese Fordøyelig litteratur
På min vei – helt grønn eller veldig erfaren
To streker er to armer er to som strekker seg mot deg. Vi hilser, uten å ta hverandre i hendene (korona). Det er fredag og kontaktpersonen for dagen hilser på meg. Jeg møter mange. Mange møter meg. De har sett noen som ligner, og likevel ikke. Min kombinasjon er litt spesiell, samtidig som alle mennesker… Fortsett å lese På min vei – helt grønn eller veldig erfaren
Når håpet ligner en vissen blomsterbukett
Jeg ligger i sengen. Hodet dingler som en vissen rose. Noe apatisk og viljeløst, og noe sorgfult, som om den prydet min kiste. Men det er ikke begravelse. Det er kampen for tilværelsen. Nei, vi er ikke på Farmen ano 1921. Vi er på sykehus. Jeg og rosen. Vi skal blomstre igjen. Jeg ser på… Fortsett å lese Når håpet ligner en vissen blomsterbukett
Å måle seg
Blant oss på autismespekteret, er det mye fokus på detaljer. Vi ser ting andre ikke legger merke til. Mange av oss får oppheng. Når noe av opphenget får feste seg til en spiseforstyrrelse, blir det diffuse kaoset en del kanskje sliter med å identifisere, så veldig konkret. Jeg skal skrive litt om hverdagen min med… Fortsett å lese Å måle seg
Noe å lene seg inntil
Jeg fyller noen hull i litteraturen. Bøker jeg har gått glipp av. En av favorittforfatterne mine de siste årene, Synne Sun Løes, debuterte i 1999 med Yoko er alene (Cappelen). Yoko er alene har jo ikke vært å få tak i de vanlige i bokhandelen nå, men på Bookis fant jeg plutselig et brukt eksemplar… Fortsett å lese Noe å lene seg inntil
Fine finesser (å kunne servere gjestene sine)
Innlegget inneholder sponsorat fra Black Cat. Jeg er stadig på jakt etter gode opplevelser. Jeg er kanskje en lykkejeger, og det ned til minste detalj når det gjelder å planlegge. Jeg elsker å servere besøket mitt, besøkene er nemlig bærebjelken for at jeg ønsker å leve i egen bolig i stedet for å gi opp… Fortsett å lese Fine finesser (å kunne servere gjestene sine)
aspergerinformator.com 