Det er noe med relasjoner i helsevesenet. Vi som er avhengig av tett oppfølging, kontinuitet og forutsigbarhet trenger noen vi kan regne med. Men man kan ikke regne med terapeuter og leger - når det gjelder at de alltid er der, punktlig, presist og urokkelig. De tar i mot oss for sent, kan bruke «min… Fortsett å lese Ikke et postkort
Kategori: tilleggsvansker
Psykologens utvidede kontor(landskap)
Jeg fant ut at jeg har gått glipp av en av bøkene til Peder Kjøs, psykologen vi kjenner fra nrk tv (Jeg mot meg) og podcast (Hos Peder). Jeg kjøpte den, og leste den på en dag. Den er skrevet sammen med en av hans klienter i serien Hos Peder fra 2016, Tirill Brænden Sæther… Fortsett å lese Psykologens utvidede kontor(landskap)
Å skylde på psykologen
Noen ganger er det fristende å forklare det vonde, med det man opplever i hverdagen. Som med et reelt problem, noe håndgripelig, som at psykologen/psykiateren ikke forstod meg. Det føles bedre enn å forklare at jeg er en person ingen helt evner å forstå og at jeg føler meg ensom inni meg selv, at jeg… Fortsett å lese Å skylde på psykologen
Dinosaurus Rex
Jeg skriver anoreksi på norsk (anoreksi) men i papirene mine (skrevet av de høyerestående behandlerne) står ofte en annen skrivemåte - med x. Det får meg til å assosiere til de store dinosaurene, nærmere bestemt Dinosaurus Rex. Det er fascinerende hvordan hjernen assosierer og vi får bilder i hodet. Særlig dette bildet, som er ganske… Fortsett å lese Dinosaurus Rex
Inni speilet
Jeg har en spiseforstyrrelse. Den preger meg hele tiden. Hver dag, er dagen min preget av regimet jeg lever under fordi jeg har anoreksi, med kostliste, turrestriksjoner osv. Og ikke minst. Mangel på fleksibilitet. Den viser seg med min egen rigiditet. Angsten for å endre noe som helst, når det kommer til rutiner som kan… Fortsett å lese Inni speilet
Grisgrendte følelser
Som person på autismespekteret, har jeg følelser som alle andre. Men noen ganger er de kanskje litt annerledes enn dine, fordi jeg er så fokusert på detaljer og henger meg opp i dem, og derfor reagerer følelsesmessig på noe andre gir beng i. Litt som at noen bor i grisgrendte strøk, er mine følelser utenfor… Fortsett å lese Grisgrendte følelser
Le petite mort
(den lille død) Jeg leser og skriver og sover og spiser. Som om de to første er de samme som de to siste. Like viktig. Eller kanskje enda tydeligere livstegn hos meg. Det at jeg leser og skriver. For det er noe av det jeg virkelig trives med, og som er er tegn på at… Fortsett å lese Le petite mort
Dødsårsak uføretrygdet?
Jeg leste epikrisen min fra somatisk avdeling, og oppdaget at under bakgrunn står det at jeg er uføretrygdet, i dokumentet som redegjør for inntaket av en dødelig dose piller. For meg, har den bakgrunnen null å si for den tilstanden jeg var i. Og heller faktisk motsatt, uføretrygden gjør jo at jeg har til mat… Fortsett å lese Dødsårsak uføretrygdet?
Bygge en bro, eller gå under
Når man har det vanskelig, kan det være nyttig å bygge en bro mellom seg selv og menneskene, så vi kan møtes på midten i samarbeid. Jeg vil så gjerne, men får det ikke helt til, dette møtepunktet, og holder på å hoppe ned fra en slik bro i fantasien. Jeg gikk under på en… Fortsett å lese Bygge en bro, eller gå under
Sosial skulptur
Når anoreksien klorer seg fast til kroppen min, føler jeg av og til at jeg er noe sånt som en sosial skulptur. Altså, sosial fordi jeg er levende, men skulptur fordi jeg liksom står på utstilling. Og folk vet å se på skulpturer. Jeg husker særlig blikkene da jeg levde med sonde, hvordan folk tok… Fortsett å lese Sosial skulptur
aspergerinformator.com 