Som person på autismespekteret, har jeg følelser som alle andre. Men noen ganger er de kanskje litt annerledes enn dine, fordi jeg er så fokusert på detaljer og henger meg opp i dem, og derfor reagerer følelsesmessig på noe andre gir beng i. Litt som at noen bor i grisgrendte strøk, er mine følelser utenfor… Fortsett å lese Grisgrendte følelser
Kategori: tilleggsvansker
Le petite mort
(den lille død) Jeg leser og skriver og sover og spiser. Som om de to første er de samme som de to siste. Like viktig. Eller kanskje enda tydeligere livstegn hos meg. Det at jeg leser og skriver. For det er noe av det jeg virkelig trives med, og som er er tegn på at… Fortsett å lese Le petite mort
Dødsårsak uføretrygdet?
Jeg leste epikrisen min fra somatisk avdeling, og oppdaget at under bakgrunn står det at jeg er uføretrygdet, i dokumentet som redegjør for inntaket av en dødelig dose piller. For meg, har den bakgrunnen null å si for den tilstanden jeg var i. Og heller faktisk motsatt, uføretrygden gjør jo at jeg har til mat… Fortsett å lese Dødsårsak uføretrygdet?
Bygge en bro, eller gå under
Når man har det vanskelig, kan det være nyttig å bygge en bro mellom seg selv og menneskene, så vi kan møtes på midten i samarbeid. Jeg vil så gjerne, men får det ikke helt til, dette møtepunktet, og holder på å hoppe ned fra en slik bro i fantasien. Jeg gikk under på en… Fortsett å lese Bygge en bro, eller gå under
Sosial skulptur
Når anoreksien klorer seg fast til kroppen min, føler jeg av og til at jeg er noe sånt som en sosial skulptur. Altså, sosial fordi jeg er levende, men skulptur fordi jeg liksom står på utstilling. Og folk vet å se på skulpturer. Jeg husker særlig blikkene da jeg levde med sonde, hvordan folk tok… Fortsett å lese Sosial skulptur
Vinterdag (hurra)
Jeg har vært ute en vinternatt før. Og vinterdagene kan faktisk være fine. Ja nettene også. Hvis man evner å sette pris på de gode stundene, kan man holde ut det meste. Og jeg kan ikke få sagt hvor lykkelig jeg er for at vi fikk en ordentlig vinter i år, med snø og kuldegrader.… Fortsett å lese Vinterdag (hurra)
Iskaldt og vekselvarmt
Det grøsser inni meg, jeg krymper meg litt. Som om vinterkulden nådde helt inn, gjennom dørene, inn i stua, ned i lenestolen. Det er noen dager man bare føler at alle mennesker er så kalde, at ingen forstår, at autismen eller hva det er med meg isolerer meg fra de andre og vi når ikke… Fortsett å lese Iskaldt og vekselvarmt
Det harde mot det myke
Det harde, skarpe glasskåret mot den myke, seige huden. Et spor blir laget. Noen sting blir sydd. Og så går vi videre. For vi er vant til denne skadingen, vi har struktur og orden på den. Nesten kontroll. I en uforutsigbar verden, er dette elementet som for andre virker skummelt, så velkjent at det nesten… Fortsett å lese Det harde mot det myke
Å snu en depressiv grunnstemning
Noen er så dypt deprimerte at de ikke klarer å se noen lyspunkter. Men heldigvis er det ikke alltid helt sånn, selv om man kanskje opplever å leve med depresjon i perioder eller i store deler av livet sitt. Og det vil jeg fortelle litt om i dag, det at jeg har følt at jeg… Fortsett å lese Å snu en depressiv grunnstemning
Å våkne til virkeligheten
I dag, da jeg stod opp, innså jeg at dette er mitt liv. På godt og vondt. Jeg har vært i juleboblen og fokusert på tradisjoner og de jeg er glad i. Nå er pakkene åpnet og presentene gitt. Det har vært fint! Men livet går tilbake til hverdagen. Der jeg strever med å finne… Fortsett å lese Å våkne til virkeligheten
