Jeg og psykiateren har en forståelse av at jeg er litt kantete. Litt firkantet hjerne. Legger sammen det logiske. Jeg henger meg opp i detaljer og rutinebrudd skremmer og velter meg. Jeg innrømmer det, i håp om at samarbeidet skal kunne tilpasse meg litt. Selv om jeg ikke er akkurat rund i kantene, kan jeg… Fortsett å lese På ei rund jord
Kategori: tilleggsvansker
Selvmotsigende
Jeg har noe inni meg, som stritter i mot hverandre. En slags indre krig. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg virkelig vil leve! Samtidig kan jeg også erkjenne at jeg planlegger å ta livet av meg ganske ofte. Som om jeg trenger den døden, for å (over)leve. Mange med asperger er kjent… Fortsett å lese Selvmotsigende
Hva jeg snakker om når jeg snakker om at jeg sliter
...og alt jeg ikke snakker om. Jeg snakker ikke om at det er med angst jeg står opp om morgen. At jeg fristes til å legge meg igjen, men noen ganger er for redd. For at dagen skal dø og jeg gå opp i vekt. At jeg andre dager må sove fordi dagen kjennes for… Fortsett å lese Hva jeg snakker om når jeg snakker om at jeg sliter
Orkidé-barn
Du har kanskje hørt om løvetannbarna. De som reiser seg uansett. Men så har vi orkideébarna, de som blir påvirket av alt. Men med rette omgivelser, kan de bli veldig fine. Dette fortalte psykiateren min meg. Jeg er et orkidébarn. Det var godt å få et sånt fint navn på hvordan man fungerer. Og ikke… Fortsett å lese Orkidé-barn
Styggpent
Det er ikke pent. Når jeg snakker fra dypet av min fortvilelse. Når jeg bruker ord som man helst ikke bruker overfor andre mennesker. Likevel er det slik jeg kan hente meg inn igjen. Jeg lager scener, men blir også en kunstner på scenen, livets scene. Jeg fotograferer, og bevarer. Jeg tar aldri bilder av… Fortsett å lese Styggpent
Språkløs frustrasjon
Jeg møter opp hos legen min på mandagene. Han må reparerer skadene som er skjedd. Og noen ganger deler jeg litt av det som har vært i uken som har gått, med ordene mine. Heldigvis er han god til å lytte, og han er dyktig til å få meg til å fortelle. Vi har en… Fortsett å lese Språkløs frustrasjon
Tåre (mangelvare)
Jeg er ikke ulykkelig. Noen tror det. Noen tror nok at jeg er hjemme med gardinene trekket for og gråter og blør. Jeg blør bare når jeg skader meg og må sys sammen, og gråter nesten aldri. Gardinene er heller ikke trukket for, jeg slipper lyset inn og fryder meg. Jeg er nemlig ikke ulykkelig,… Fortsett å lese Tåre (mangelvare)
(Love) suicide kills me
Jeg har tenkt litt på ordene jeg bruker i overskriften i dag. Det med at jeg kronisk holder meg fast til selvmordstankene, og at det setter en brems for å virkelig leve livet, og truer meg med døden. At jeg faller fra. At familien mister meg. Alt man fornuftig sett egentlig vil unngå. Kjempe for… Fortsett å lese (Love) suicide kills me
Fra knust til kunst
Foto.no, en butikk der jeg handlet kamerahuset mitt og annet fotoutstyr, samt har vært på kurs om makrofotografering, har også et bredt utvalg fotobøker. Jeg fikk tilsendt boken The Gatekeeper med og om fotografkunstner Lene Marie Fossen til denne omtalen. Forsiden Dette er en eksklusiv bok. Påkostet med brettede ark til å folde ut. Livet… Fortsett å lese Fra knust til kunst
Voksensmerter
Jeg går i barndomGnagsår på hælen, skrubbsår på kneetKneler og ber til GudOm evig ungdomet dikt fra 27. juli 2020 med tittel: Voksensmerter Anoreksi er å stoppe tiden. Det er fotografi også. Og for meg, er de to tingene fundament i tilværelsen min. Den syke anoreksien og den friske fotograferingen, som jeg vil si er… Fortsett å lese Voksensmerter
