Hadde jeg ikke hatt så uttalte tanker og rigid forhold til meg selv og verden, et firkantet syn og tenkesett, hadde jeg ikke holdt ut sult eller slikt, og kunne blitt friskere av anoreksien kanskje. Men det er noe i meg, som er sterkere enn jeg. Jeg har en sykdom som er alvorlig, men som… Fortsett å lese Min rigiditet beholder anoreksien
Kategori: tilleggsvansker
Bevegelse og bedring
Når jeg tenker på tilstanden min, er det lett å bli trist. Fordi jeg ikke er i jobb eller har egen familie, at jeg fortsatt trenger psykiateren og personalet rundt meg. Likevel er det bevegelse. På det kunstneriske plan men også i hverdagen. Teksten fortsetter under bildet. Jeg takler nedturer fordi jeg har en sterkere… Fortsett å lese Bevegelse og bedring
Forbudte følelser
Jeg ønsker meg så veldig full organsvikt. Jeg vet at det ikke er innafor, og at helsepersonellet ikke vil tillate meg å forfalle slik så lenge jeg er underlagt tvang. Det er likevel et oppriktig ønske fra meg. At alt bare skal falle fra hverandre og bli akutt så jeg kan slappe av. Altså, være… Fortsett å lese Forbudte følelser
Take it easy
Det er lørdag. Det er Kinderegg for noen små. Jeg er stor. Vokst fra Kinderegg, men likevel ikke helt. Altså, det med tre ting på en gang - overraskelse, liten leke, noe godt. Selv om sjokoladen er forbudt for meg, liker jeg å tenke på at det finnes sånne små gleder som kanskje kommer tilbake… Fortsett å lese Take it easy
Å være en pasient (selvportrett)
Jeg våkner, spør nattevakten hva klokken er. Den er for lite. Jeg må sove mer. Sove, sove, sove. Jeg kjenner den psykiske smerten. Jeg kjenner på annerledesheten. Jeg kjenner på presset, om å skulle vært en annen. Frisk. Selvstendig. Glad. Jeg våkner igjen. Klokken er frokost. Jeg spiser den og legger meg igjen. Jeg sover… Fortsett å lese Å være en pasient (selvportrett)
Helene du må våkne
Torsdag og en ny dag. Men den begynte tidligere enn en vanlig torsdag for meg. Jeg skulle på sykehuset og få infusjon mot den alvorlige benskjørheten min, som er et resultat av anoreksien. Jeg stod opp halvt i svime og kledde på meg og dro avsted med pasientreiser (drosje) og to personal. Det som ventet… Fortsett å lese Helene du må våkne
Taco på TV
En helg er gått, og det er hverdag igjen. Det har vært taco-fredag for mange TV-tittere, men ikke for meg. Jeg har ikke slike vaner og tradisjoner. Jeg har ikke helgekos. Og jeg skammer meg litt når jeg prøver å forklare hvordan jeg lever. For ingen kan forstå, hvordan man blir så rigid. Samtidig er… Fortsett å lese Taco på TV
Rykninger i ansiktet
Noen ganger, kommer vonde minner tilbake til meg. Her om dagen, kom jeg på perioden da jeg hadde rykninger i fjeset mitt, rett over munnen. Personalet på sykehuset jeg var innlagt på, kommenterte det hele tiden og jeg følte det bare ble verre. Dette var ukontrollerte bevegelser vi ikke vet hvor kom fra. Om det… Fortsett å lese Rykninger i ansiktet
Ankerfestet
Når jeg har det vanskelig, er det viktig å kjenne tilhørighet. De siste dagene har jeg følt meg veldig ensom. Som om jeg ikke når opp på nivå med personalet som jobber med meg, og heller ikke er likeverdig vennene mine. Det er vonde følelser. Jeg føler jeg svømmer på dypt vann (men jeg svømmer… Fortsett å lese Ankerfestet
Møtevirksomhet
I går var det møte her jeg bor, med dps, sykehus, personal i bolig og foreldrene mine. Jeg er ikke så glad i slike møter. Jeg liker ikke være i fokus. Men enda verre er det å føle at man er problemet og å ikke vite hva de andre sier. Å ikke ha kontrollen. Over… Fortsett å lese Møtevirksomhet
aspergerinformator.com 