Noen ganger, skjer det ting man absolutt ikke planla for. Jeg har fått brudd i brystbenet (sternum) og er veldig redusert og i smerter. Det betyr nok at planene og drømmene jeg hadde i sommer, ikke blir noe av. Det viktige nå er uansett å ta det med ro. Jeg skjønner, og kjenner, såpass. Men… Fortsett å lese Bruddstykker
Kategori: tilleggsvansker
Smårips
Jeg tenker på de små jentene. De som skal begynne på ungdomsskolen og kjenner på kroppspress. Selv om jeg har anoreksia, har jeg aldri egentlig følt på kroppspresset. Mine vansker kommer innenfra, tror jeg. Frykten for å bli stor, frykten for å være menneske. Jeg husker jeg faket at jeg spiste frokost. Smørte smøreost, tine… Fortsett å lese Smårips
Vissen
Noen ganger, rakner alt. Blomstene visner, og det gjør jeg også. Å være på sykehuset, får meg til å føle ta jeg har feilet med å prøve å leve. Men det betyr ikke at sykehuset er håpløst. De jobber for å gi meg det jeg trenger, så jeg står på beina igjen - og blomstrer.… Fortsett å lese Vissen
To let grow
To let go, er et kjent uttrykk. To let grow, kan være like vanskelig når man har anoreksi og frykter vektoppgang. Gi slipp på kontrollen. La kroppen få alt den kunne drømme om. Det er jeg ikke klar for. Og kommer kanskje aldri til å bli. Det er litt vondt å innrømme. Som om jeg… Fortsett å lese To let grow
Maskering (ikke en flue fortred)
En del med Asperger syndrom, maskerer vanskene sine. Vi blir gode skuespillere i hverdagen vår. Får det til å funke, på et vis. Men inni oss kan det være veldig vanskelig og en stor kamp for å virke "normale." For eksempel må jeg ta meg sammen for ikke å skrike rett ut i butikken, når… Fortsett å lese Maskering (ikke en flue fortred)
Bro fra begge sider
Psykiateren min, jobber med meg og personalet - med å bygge fra begge sider slik at det blir en bro. Nærme oss hverandre, liksom. På den måten, kan jeg fungere med mine vansker og slippe å være på sykehus kontinuerlig. Noen tilbakeskritt og kriser blir det, men vi snakker om dem slik at de kan… Fortsett å lese Bro fra begge sider
Feeling blue
Det er en sånn dag, man ikke bobler over av glede. Det er en dag i behandlingsrelasjon der samarbeid er så viktig at jeg nesten ikke tør å snakke om følelsene mine. De er liksom ikke helt som de skal være. De er sterkere, mer intense, kanskje lammende. Det grønne håpet er likevel der. At… Fortsett å lese Feeling blue
Jeg er en veteranbil
Vetaranbiler, kommer aldri opp i dagens standard - men de kan vedlikeholdes. Slik er det med meg også. Det fikk psykiateren min meg til å forstå forskjellen på og å godta tingenes tilstand litt. Jeg tenker det handler om aksept og respekt for at man er den man er. Med sine utfordringer. Likevel kan bilen… Fortsett å lese Jeg er en veteranbil
Selvskadingens vasse klør
Noen ganger, sitter jeg i time etter time og tenker. Det kan se ut som jeg er produktiv på Mac-en, noe som til en viss grad stemmer. Men inni meg, planlegger jeg å kutte opp hele ansiktet mitt. Gjøre fjeset til et åsted. For alt som er vondt. Jeg har ikke lov til å røre… Fortsett å lese Selvskadingens vasse klør
Forglemmegei ❤️
Jeg som mange andre, ønsker å bli husket. Å ha en betydning for andre mennesker. Å sette spor. Jeg skaper minner, oss mennesker i mellom. For jeg vil jo høre til! Vil at vi skal ha noe å se tilbake på. Når jeg leser, om andre mennesker, vekkes minner fra mitt eget liv til. Det… Fortsett å lese Forglemmegei ❤️
