Når jeg er sammen med andre, prøver jeg å fange opp hva de sier og gjør, for å gjøre «rett» selv. Ikke det at de andre har mer rett enn meg, men liksom for å slippe spørsmål om hva jeg tenker (og føler). Bare smelte inn liksom. Men vent nå. Slett ikke alltid prøver jeg,… Fortsett å lese «Speiling»
Kategori: tilleggsvansker
Lys i mørket
Ute, blir det veldig lyst. Vår, sommer. Men inni meg er det likevel et mørke. Det kan være tungt å leve med. Flere med Asperger syndrom har perioder med depresjoner som "tilleggsvanske". Da kan særinteresser være noe som lyser opp og holder en oppe, selv om noen også mister interessen og gleden ved disse ved… Fortsett å lese Lys i mørket
Veien videre
Jeg har kommet hit, til kommunal bolig med bemanning til meg. Noen ganger, tar jeg meg selv i å tenke på fremtiden. Lure på hvordan den skal være. Eller om den blir lik som nå, at jeg fortsatt trenger dette omsorgsnivået. Jeg går mine turer og som bildet viser, er veien så smal sammenlignet med… Fortsett å lese Veien videre
Heisatur
Det går opp og ned her i livet. Jeg har nok vært en del mer ned, og lenger ned, enn gjennomsnittsmennesket. Likevel har jeg vært heldig, for jeg har hatt og har mennesker som står støtt når jeg faller. Velter jeg dem med mine katastrofer, humørsvingninger og kraftig blåst, reiser de seg igjen og står… Fortsett å lese Heisatur
Den gode sti
Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne. Det er disse turene. Som jeg går på, dag etter dag. Rutinen som er så viktig for meg, uten at andre kan forstå det. De kan ikke fatte at det er vanskelig å gå en litt annen vei. Jeg gjør det av og til, men kjenner på uroen.… Fortsett å lese Den gode sti
Himmelblå
Over skyene er alltid himmelen blå. Og Bjørn Eidsvåg synger om det umulige, likevel. Skyfri himmel. En problemfri time. Være i lag med gode venner. Slike ting som mange tar for en selvfølge er ikke selvfølgelig når man har en del utfordringer med kommunikasjon og relasjoner. Jeg tilbringer livet mitt sammen med folk som er… Fortsett å lese Himmelblå
Vi nyttige unyttige
Jeg har lest Unyttig som en rose av Arnhild Lauveng. Jeg leste den også for ti-tolv år siden, og jeg likte den da også. Men nå har jeg virkelig innsikten til å forstå alle glimtene fra en avdeling. Jeg har vært der hun har vært. Og jeg er der hun var etterpå. Der man kan… Fortsett å lese Vi nyttige unyttige
Å ta en seng
Noen ganger, blir jeg mer pasient enn ellers. Da er jeg pasient på sykehus. Det gjør vondt å se dørene låse seg og kjenne laknene krølle seg utenpå plastrekket på madrassen. Å enda være i behov av helsehjelp. Å enda mislykkes med å komme til skade. Å skuffe seg selv og de en er glad… Fortsett å lese Å ta en seng
Enten eller
Det er ganske svart/hvitt og firkantet i hodet mitt. Jeg klarer ikke finne en mellomting. Det er enten eller. Til det går så langt som til å leve eller dø. Jeg sliter med å finne meg til ro mens jeg er suicidal og vil leve annenhver dag. Eller minutt. Det er en stor utfordring for… Fortsett å lese Enten eller
Å få noe til å gro
I dag har jeg møtt opp med sår som må gro, hos fastlegen. Det ble sydd, og stingene skal sitte fjorten dager. Det er ikke som med plantene, som gror når jeg vanner med den rosa kannen min. Hverdagen er ikke rosenrød. Den er brutal og hard. Men også kontrastfylt. Den er nemlig av og… Fortsett å lese Å få noe til å gro
