Det er grønt. På den gale siden. Som om gresset fanger meg og tar meg noen skritt tilbake. Jeg vil ikke være revet bort fra hverdagen min, men er smertelig klar over at det er sykehuset som kjenner meg, med svake sider og angst og kaotiske tanker. Jeg tar med gresset, grasrota, hjem til hagen… Fortsett å lese Gresset
Kategori: tilleggsvansker
Å være eller ikke være en diagnose
Jeg får ofte høre folk, eller spesialister, forklare meg hvorfor jeg er som jeg er. Men til alle dere, inkludert dem, vil jeg si at jeg ikke bare er en diagnose, eller tre. Jeg er et ansikt på flere tilstander, men Jeg er også menneske med tanker og følelser, akkurat som dere. Selv om jeg… Fortsett å lese Å være eller ikke være en diagnose
Kunne ønske
(Kunne ønske) jeg så henne du ser, i speilet når jeg foreviger meg i en selfie, den du ser når du ser på meg. Med brilleglass på nesa og luggen feiet bakover, du er så varm, sola liksom smelter deg som om du var klam plastelina, klemt på av firåringen du er bestemor til. (Kunne… Fortsett å lese Kunne ønske
Venteværelset
Du har sikkert opplevd dem. De litt små lokalene som rommer mennesker som nyser og halter og sukker og tørker seg under nesa, det er pollensesong. Eller kanskje var du der i vinter, da noen hadde droppet å kjøpe brodder. Jeg opplever også venteværelsene, opptil flere ganger per uke. Jeg venter på fastlege og psykiater… Fortsett å lese Venteværelset
Tørre å tape
En av oppgavene mine, for å overleve med Asperger syndrom og tilleggsvansker og kanskje ikke bare å overleve men også leve et verdig liv, er å ta frem troen på meg selv og tørre/tåle å feile i hverdagen. Selv om jeg liker forutsigbarhet, må jeg tåle endringer rundt meg. Tåler jeg ikke det, blir det… Fortsett å lese Tørre å tape
Hvorfor er verden så fremmed at jeg ikke klarer å passe inn?
Det var en sånn dag på butikken at jeg skrek. Jeg endte opp med å sitte på den velutstyrte, lokale Meny-butikken sitt gulv, og vugge kroppen min mellom føtter og handlevogner. En dame hadde akkurat sagt Hva er det med deg? Det var hennes ord som fikk meg til å miste kontrollen og samle meg… Fortsett å lese Hvorfor er verden så fremmed at jeg ikke klarer å passe inn?
Vende ryggen til
Jeg har ikke de samme reguleringene inni meg for følelsene mine som mange andre. En av tilleggsvanskene mine, er en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Den gjør at emosjoner er vanskelige å styre, selv om det er tøft å innrømme, og at det virkelig går veldig opp og ned for meg. Sammen med asperger-trekk som å være veldig… Fortsett å lese Vende ryggen til
Døråpner (slippe psykiateren til)
Jeg blir åpnet døren for. Jeg slippes inn. I følge med to personal, de som ivaretar meg i hverdagen. Også i påsken. Man kan ikke ta fri fra meg. Jeg kan heller ikke ta ferie fra meg. Jeg innser det nå, litt motvillig, kanskje trassig men setter døra, eller munnen, på gløtt. Kom inn, kom… Fortsett å lese Døråpner (slippe psykiateren til)
Hva er du egentlig redd for?
Jeg har lest Angst utgitt på Kagge forlag (anmeldereksemplar) av Peder Kjøs - psykologen vi kjenner fra NRK-serien Jeg mot meg, der unge mennesker går hos han i gruppeterapi og filmer seg selv mellom sesjonene. Nå henvender Peder Kjøs seg til oss alle, unge som gamle antar jeg. Alle vi som lever! Vi har jo… Fortsett å lese Hva er du egentlig redd for?
Ensom, men ikke alene
Det handler om følelsen av å være totalt ensom, samtidig som du aldri får være alene. Det er den følelsen jeg ofte rammes av i sosial omgang med personalet. Vi er på hver vår bølgelengde. Vi har hver vår agenda. Selv om vi prøver å samarbeide, er det tydelig at jeg har et helt liv… Fortsett å lese Ensom, men ikke alene
