Det har vært noen stillere uker på motorveien og på sykehusavdelingen, uten sammenligning for øvrig. Det som likevel er et faktum vi ikke kommer bortefra, er at ferietiden setter noen ting på vent - som behandlersamtaler eksempelvis. Mens jeg venter, hører jeg humla surre, ventilasjonsanlegget suse og ringevikaren synge til radioen, som også er sommerlig i… Fortsett å lese Sommerstille
Kategori: tilleggsvansker
De svakeste i samfunnet vårt?
Jeg leste i en diskusjonstråd under et innlegg fra Kirkens Bymisjon, at dette var penger som gikk til de svakeste i samfunnet vårt da noen innvendte at de utpriset seg. Jeg stopper opp og undrer - er rusmisbrukere, hjemløse, psykiatriske pasienter, kronisk syke og arbeidsuføre de svakeste? Jeg har møtt så mange sterke sjeler innenfor… Fortsett å lese De svakeste i samfunnet vårt?
Løst og fast(lege)
I Norge, har vi fastlegeordningen. Jeg synes det er en fin ordning, fordi jeg vet hvem jeg skal forholde meg til. Jeg hadde han i 2005, og da jeg henvendte meg i går var han oppdatert på meg og min tilstand/status. Det gjorde så godt! Men ifølge et Aftenpostens meningsinnlegg er denne helsetjenesten i ferd… Fortsett å lese Løst og fast(lege)
Heia meg og de andre
Jeg sitter og hører på Cezinando sin "Heia meg", og tenkte at jeg skulle skrive et innlegg med samme tittel. Jeg vil samtidig skrive for de individene som ikke klarer å sette ord på det de føler, og kanskje aldri klarer å gi seg selv et kompliment i alle fall. Jeg har mange venner som… Fortsett å lese Heia meg og de andre
Alt som er viktig om sommeren
Når man har diagnoser og/eller er innlagt i psykiatrien, hender det at folk er redde for å snakke med en. De vil ikke trå i salaten, gjøre alt verre (takk for det). Men egentlig ønsker vi bare en alminnelig samtale, om alt som er viktig om sommeren. Med andre ord, det helt uvesentlige men konkrete… Fortsett å lese Alt som er viktig om sommeren
Harehjerte – pulserende psykiatri
Dette er en bokanmeldelse. Forfatter av boka Harehjerte er Ingrid Melfald Hafredal. Oktober forlag år 2017. Anorektiske June beskriver sult som farge: gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt vanskelig. Pål går på krykker fordi han hoppet fra en bro. For Pål er dataskjermen virkeligere enn verden utenfor. Ida og moren er nesten som to… Fortsett å lese Harehjerte – pulserende psykiatri
Voksenvansker – et intervju med en voksen Asperger
I dag vier jeg bloggen til et intervju for å opplyse om hvordan det kan være å få diagnose når du er nesten førti år gammel. Jeg har intervjuet journalist, forfatter og eier av FUS design Frøydis Benestad Hansen Hågvar. Hvordan var det å få servert en Aspergerdiagnose som voksen? En enorm lettelse! Endelig falt… Fortsett å lese Voksenvansker – et intervju med en voksen Asperger
Fuck deg og spørsmålstegna dine
Det er en sånn dag. En sånn dårlig dag. Kanskje ikke når jeg poster dette, men når jeg skriver det. For jeg skriver i affekt og deler en annen dag. En tom dag plotter jeg innlegget inn på. En dag som jeg vil fargelegge. Det ble tilfeldigvis 18. juni, cirka en uke etter jeg sitter… Fortsett å lese Fuck deg og spørsmålstegna dine
Brusende glede
Det handler ikke alltid om de store tingene. For meg, ville det vært kjempestort å spise en iskrem med sjokoladetrekk og få is i håret, nedover halsen og på fingrene, tørke hendene av i kjolen og få en veps til å surre seg rundt meg, mens jeg prøver å sitte helt helt stille. Dette ville… Fortsett å lese Brusende glede
En diagnose, et levesett?
Jeg undres, på om Asperger er en egen skikk. Vi skikker oss litt annerledes enn andre, hvis vi ikke spiller skuespill. Da kan vi mislike øyekontakt, foretrekke en til en eller alenetid, tråkke i salaten og oppfattes som interesserte i noe helt annet enn de andre. Vi kan vippes av pinnen av at noen kommer… Fortsett å lese En diagnose, et levesett?
aspergerinformator.com 