Som et epletre stod jeg i blomst. Jeg hadde former. Jeg hadde framtidsutsikter. Jeg flyttet til Volda for å studere journalistikk. Jeg var stolt over det jeg hadde oppnådd. Nå skulle vi snart høste trær. Høsten kom med studiestart, en krasj og snart psykolog. Året var 2003. Jeg har fra da definitivt sluttet å blomstre.… Fortsett å lese Avblomstret
Kategori: tilleggsvansker
Sommer, søndag, solfaktor og sensitivitet
En sommermåned går mot slutten. Jeg har gått i tresko og fotografert sommerens fargerike bidrag til naturen: Blomstene. Stemor sprer seg vilt omkring, og akkurat så vilt kjennes det, men jeg toner det hele ned og setter et svart-hvitt preg på det hele. Det handler om å ikke delta i den sommeren jeg kunne ha… Fortsett å lese Sommer, søndag, solfaktor og sensitivitet
Dra krakken bortått glaset
Så har vi gått gjennom dagene. Det er tid for å stoppe opp og sette seg ned før du går videre. Før du kjøper is og tenner grillen. Før du stresser med gressklipper eller gjester. Før det, bare prøv å være litt. Sammen med meg. Jeg har en benk utenfor vinduet mitt. Personer med psykiske… Fortsett å lese Dra krakken bortått glaset
Ærlig talt
Helt ærlig, er jeg ikke alltid snill. Jeg er ikke alltid den snille, lille blide pasienten som føyer seg etter regler og rutiner. Jeg følger rutiner, men er avhengig av at de er sånn som jeg har sett dem for meg. De kan ikke endres sånn helt uten Widerøe. Ja, jeg leker med ord og… Fortsett å lese Ærlig talt
Vindens skygge, Kafka på stranda og jeg i en sykehusseng
Der lå jeg. Den lille jenta i en kropp eldre enn noen vil vedkjenne seg. Jeg vil ikke vedkjenne meg at jeg har brukt store deler av livet på å ødelegge kroppen min. Jeg trenger ikke en overlegen overlege til å fortelle meg det. Det jeg trenger, er myke hender og å utveksle interesser. Det… Fortsett å lese Vindens skygge, Kafka på stranda og jeg i en sykehusseng
Norge i rødt, hvitt og grønt
Noen dager, går allting galt. Noen dager, trenger vi i det norske samfunn helsehjelp utover legevakt og fastlege. Og ikke minst når et nytt liv kommer til verden. Jeg snakker selvsagt om sykehusene. Jeg snakker om legene i hvite og grønne drakter og rødt kors på veiskiltene vi fulgte hit. Dette blogginnlegget er laget som… Fortsett å lese Norge i rødt, hvitt og grønt
Som en fugl
Du flyr inn i livet mitt snart, akkurat som en fugl. Du setter deg ned og kvitrer noen muntre morgentoner. Det er morgen da, det er samtale litt etter frokost og der kommer du etterhvert inn i bildet. Knips. En dukke er bare en illustrasjon. En samtale er bare en illusjon i hodet mitt før… Fortsett å lese Som en fugl
Memory before RAM
Noen ganger husker jeg mer enn jeg vil huske. Det er ikke noen sin skyld. Det er ikke det at jeg har masse vonde minner. Det er bare at jeg har en egen hukommelsesbank der minner vokser, eller eser ut og hever som en bolledeig. Og noen ganger, kunne jeg kanskje tatt meg nettopp en… Fortsett å lese Memory before RAM
Naturligvis (og en bug)
Noen ganger, er det som om det som er helt opplagt for meg, ikke er opplagt for andre og motsatt. Vi kan snakke idiosynkratisk. Men i bunn og grunn, har vi samme livshistorie vi har reagert forskjellig på. Jeg og broren min for eksempel, fikk veldig ulike liv, selv om vi begge er oppvokst i… Fortsett å lese Naturligvis (og en bug)
Omsorg satt i system: Et Aspergerliv i omsorgsbolig
Noen ganger trenger man omsorg hele tiden, noen ganger i større eller mindre grad. Noen med Asperger syndrom bor for seg selv, noen blir boende hos foreldre, noen tilbringer mye tid på sykehus og andre igjen bor i bemannet bolig eller omsorgsbolig. 1. Lena, vil du fortelle hvordan det er å bo i omsorgsbolig? Ja,… Fortsett å lese Omsorg satt i system: Et Aspergerliv i omsorgsbolig
aspergerinformator.com 