Mens jeg enda aner sommer, fanger jeg øyeblikkene med hurtig lukkertid, foreviger dem og lar de leve evig. Akkurat som jeg vil at du skal vare! Derfor fotograferer jeg og foreviger ting omkring meg, som blomstene på en eng. Da er det lettere å stå i forandringene rundt meg, når jeg har stanset opp i… Fortsett å lese På en eng
Kategori: tilleggsvansker
Overvektig
Hadde du visst hvor tungt jeg veier mine ord, hadde du skjønt at jeg føler meg overvektig. Da hadde du skjønt at jeg føler at jeg sleper på hode og kropp, og at det tærer på ryggraden min. Da hadde du skjønt at jeg blir så fortvilet når jeg ikke får sagt det jeg mener,… Fortsett å lese Overvektig
Drøyt for en far å fatte
Det er vanskelig for en pappa å forstå, at den man elsker aller høyest, hater seg selv ut i fingerspissene. Det er vanskelig for en pappa å forstå at hun kutter seg opp og må sys sammen, havner på operasjonsbordet og er et problem i samfunnet, hun som var (er) så smart. Hvor i helvete… Fortsett å lese Drøyt for en far å fatte
Seier´n?
Jeg er ufrivillig verdensmester i å skade meg selv. Jeg er såpass liten av anoreksi nettopp fordi jeg fryktet å bli noe stort. Jeg får pallplass i selvødeleggelse. Ikke bare har jeg laget meg selv til et vandrende lappeteppe du ikke vil ha over deg i sofaen fordi beina stikker ut, jeg har også klart å… Fortsett å lese Seier´n?
Mine felles-skjebner
Som psykiatrisk pasient aktiv på Internett, treffer man av og til mennesker med noen av de samme psykiske lidelsene som en selv. Noen ganger klarer jeg å hjelpe dem, som å berolige dem med at en vaffelplate bare veier 125 gram eller at rødkløveren blomstrer i år også. Det første sørger for en liten porsjon… Fortsett å lese Mine felles-skjebner
Humla suser
Du vet at det enda er sommer når kalenderen viser begynnelsen av august. Det er enda ikke skolestart. Men fellesferien er over og tiden begynner kanskje å løpe igjen. Tilbake sitter jeg og tar imot de som kommer tilbake fra jobb og kan si: Hei, jeg har overlevd. Jeg har fotografert mens humla suste mellom… Fortsett å lese Humla suser
Avblomstret
Som et epletre stod jeg i blomst. Jeg hadde former. Jeg hadde framtidsutsikter. Jeg flyttet til Volda for å studere journalistikk. Jeg var stolt over det jeg hadde oppnådd. Nå skulle vi snart høste trær. Høsten kom med studiestart, en krasj og snart psykolog. Året var 2003. Jeg har fra da definitivt sluttet å blomstre.… Fortsett å lese Avblomstret
Sommer, søndag, solfaktor og sensitivitet
En sommermåned går mot slutten. Jeg har gått i tresko og fotografert sommerens fargerike bidrag til naturen: Blomstene. Stemor sprer seg vilt omkring, og akkurat så vilt kjennes det, men jeg toner det hele ned og setter et svart-hvitt preg på det hele. Det handler om å ikke delta i den sommeren jeg kunne ha… Fortsett å lese Sommer, søndag, solfaktor og sensitivitet
Dra krakken bortått glaset
Så har vi gått gjennom dagene. Det er tid for å stoppe opp og sette seg ned før du går videre. Før du kjøper is og tenner grillen. Før du stresser med gressklipper eller gjester. Før det, bare prøv å være litt. Sammen med meg. Jeg har en benk utenfor vinduet mitt. Personer med psykiske… Fortsett å lese Dra krakken bortått glaset
Ærlig talt
Helt ærlig, er jeg ikke alltid snill. Jeg er ikke alltid den snille, lille blide pasienten som føyer seg etter regler og rutiner. Jeg følger rutiner, men er avhengig av at de er sånn som jeg har sett dem for meg. De kan ikke endres sånn helt uten Widerøe. Ja, jeg leker med ord og… Fortsett å lese Ærlig talt
