Jeg tolker mye bokstavlig. I dag, på Lucia-dagen serveres det lussekatter. Det er gule boller, farget av safran eller gurkemeie. Og det er gjerne rosiner der, som i uttrykket om pølsa. Men jeg ser for meg katter! Katter skal ikke spises. De skal klappes og strykes og de skal male. Ikke malerier, men en vakker… Fortsett å lese Gule katter – en annerledes måte å oppleve verden på
Kategori: tilleggsvansker
Ensomheten
Du trodde kanskje jeg ikke var ensom, jeg som aldri er alene. Men sannheten er at jeg er ensom. Jeg er helt alene om å spise det jeg spiser. Jeg spiser det samme hver dag og vi spiser ikke sammen. Jeg har mine tider og min kostplan. Det er ingen felles frokost eller en koselig… Fortsett å lese Ensomheten
Å bli noe eller ikke (les voksen)
Jeg sirkler rundt julepynten. Et tre venter på å komme i hus. Alle gode ting er tre. Jeg skulle vært hjemme i kveld, vasket huset, bakt nummer tre av syv slag. Jeg skulle helt enkelt vært voksen og ansvarsfull. I stedet tenker jeg på den syvende far i huset og forteller eventyr til meg selv.… Fortsett å lese Å bli noe eller ikke (les voksen)
Do you really like me?
(Innlegget inneholder sterke ordbilder. Les varsomt.) Sosiale medier er overalt. Det er bare å skru på mobilen, brettet eller datamaskinen. Sosiale medier sier at du liker meg. Liker du meg i virkeligheten også? Har jeg vært snill pike i år? Jeg er nissen selv. Du kan finne meg langt uti skogen. Jeg kan ta bilde… Fortsett å lese Do you really like me?
En julemiddag
I dag innleder jeg med et smakfullt juleminne fra"Kaka". Da Besta bodde "hjemme" (på Ådalsbruk, generasjonsbolig, med oss) hadde hun bestandig juleselskap 1.dag jul! Da lagde hun deilig kalvestek, fløtesaus, makaronistuing, mandelpoteter og grønnsaker! Men da jeg var lita jente, var jeg så glad i spaghetti! Så Besta kokte bestandig en stor porsjon med spaghetti til… Fortsett å lese En julemiddag
Mer jenteprat
Jenter viser ikke nødvendigvis samme grad av repeterende adferd eller begrensede interesser som gutter med Asperger syndrom. Vi bryr oss ofte om dyr, som mange mennesker uten syndrom også gjør. Vi finnes som litt annerledes, likevel. Vi går mer opp i det og i oppløsning om noe uforutsett skjer. Vi sitter sammen med jevnaldrende, men… Fortsett å lese Mer jenteprat
Vi som ser i mørket
Jeg tenker av og til på tilleggsvanskene jeg har sammen med Asperger syndrom. Når jeg lever med dem, må jeg klare noe ikke alle andre klarer. Det er å se i mørket, gjennom depresjon, sult, ufrivillig matinntak og konstant angst. Jeg vil være en stjerne! Stjerner kan dessverre ikke skinne uten mørket, så unnskyld at jeg er til.… Fortsett å lese Vi som ser i mørket
Dyr(ebare), et mulitimedieinnlegg
Noen, har barn. Da er det ingen over, ingen ved siden av. Jeg er barnet til foreldrene mine, ett av to. I natt har jeg vært på somatisk avdeling med brystsmerter. Det er klart de sikkert ble bekymret. Men for oss som ikke har barn, kommer hunden gjerne først. Jeg har laget en dukkefilm for… Fortsett å lese Dyr(ebare), et mulitimedieinnlegg
Å være så god/flink at man blir syk av det
Dagens innlegg må leses om du har god tid og bryr deg. Jeg bryr meg! Derfor laget jeg det. Jeg er så god til å skrive, samle fakta fra reklameannonsene og fotografere dukkene mine. Jeg elsker Asperger-evnen til å konsentrere seg om detaljer. Jeg er glad! Men: Jenter med Asperger og andre høytfungerende autisme-tilstander, har spesielt… Fortsett å lese Å være så god/flink at man blir syk av det
Null-visjon mens kroppen klapper sammen
De fleste anorektikere har en null-visjon. Man vil veie ingenting, være ingenting, forsvinne, dø? Kroppen min er i ferd med å slå seg av. Legen min blir veldig overrasket hvis jeg lever i ti år til. "Veldig overrasket." Jeg svelger ordene, nikker og aksepterer. EKG, blodprøver og puls viser det, fortsetter legen. Parameterne er imot livet mitt,… Fortsett å lese Null-visjon mens kroppen klapper sammen
