I dag innleder jeg innlegget med et juleminne fra MammatilMina. Det illustrerer så godt hvordan vi med Asperger syndrom har forventninger, og hvordan verden kan rase sammen om det ikke blir som vi tenkte. Da Mina var tre år og akkurat hadde begynt å skjønne det med gaver, sirklet hun rundt juletreet på julemorgen hjemme… Fortsett å lese Julepresangen og forventninger hos mennesker med Asperger syndrom
Kategori: Uncategorized
En julemiddag
I dag innleder jeg med et smakfullt juleminne fra"Kaka". Da Besta bodde "hjemme" (på Ådalsbruk, generasjonsbolig, med oss) hadde hun bestandig juleselskap 1.dag jul! Da lagde hun deilig kalvestek, fløtesaus, makaronistuing, mandelpoteter og grønnsaker! Men da jeg var lita jente, var jeg så glad i spaghetti! Så Besta kokte bestandig en stor porsjon med spaghetti til… Fortsett å lese En julemiddag
Til meg? Et juleminne, mat og mimikk
Det er andre desember. Jeg åpner en pakke. I pakkeposen ligger klær til dukkene mine. I legoluka sitter skøyter: Så åpner jeg mailboksen. Fra Silje kommer dette juleminnet: Jeg var vel rundt fire-fem år, og familien satt og spiste middag på julaften. Mens jeg satt og pirket vekk delene av kjøttstykket jeg ikke likte, banket… Fortsett å lese Til meg? Et juleminne, mat og mimikk
Til Gustav og alle han har snakket for
Jeg har lest en bok. "Hjelp? Veien mot Asperger syndrom" av Gustav Koi. Til vanlig snakker han for mange mennesker med humor via magen. Han er buktaler og du finner han på http://www.buktaleren.no Forlag: Spiss År: 2010 Sider: 198 Ved siden av buktaler-jobben er han pappa, mann til kona si og uføretrygdet. Han er plaget… Fortsett å lese Til Gustav og alle han har snakket for
Så åpner vi en luke i dag
Det kommer et blogginnlegg klokken 15 som vanlig, men jeg vil dele et juleminne mens jeg åpner kalenderne mine. Jeg har pakkekalender laget av mamma med klær til dukkene jeg samler på. Les: Spesialinteresse. Jeg elsker å fotografere dukkene mine! Kalender nummer to er med lego. Jeg vil la meg være barn i desember. Jeg… Fortsett å lese Så åpner vi en luke i dag
Glade jul, hellige julepresang – en konkurranse
Jeg hører julemusikk, forbereder advent mentalt. Jeg farger hodet (innholdet) mitt lilla. Det er ventefargen. Selv kjenner jeg meg blå. Jeg er iskald og blå er en kald farge. Feeling blue kjenner mange med Asperger så godt til. Depresjon er en vanlig tilleggsvanske når man lever i et samfunn man ikke forstår eller finner plassen… Fortsett å lese Glade jul, hellige julepresang – en konkurranse
Å snakke uten ord
Jeg sitter bøyd over Macen. Hodet henger mellom skuldrene. Du prøver å snakke til meg. Jeg har på meg et armbånd jeg kan snu på. På den ene siden, den grønne, står det "Happy to talk". Den siden vises ikke nå. På den andre, den rød siden, står det "Please leave me alone." Det hjelper meg… Fortsett å lese Å snakke uten ord
Overload
Noen ganger, blir det rett og slett for mye. I går var en sånn dag. Jeg var på legevakten, sydde 24 sting den 24. november, 1 måned før jul, og der var det fryktelig mange mennesker på grunn av den islagte asfalten. Man sier ikke fryktelig om mennesker kanskje, men det var mennesker med vondt… Fortsett å lese Overload
Rever over alt
Den første boka mi, skulle egentlig hete Rever over alt, basert på en barneopplevelse med en rødrev i sofaen hjemme som toåring. Jeg så den. Selvsagt var det hjernen som spilte meg et puss og en psykolog ville sagt barneschizofreni. Men det var ingen der til å si noe. Det var "bare" Asperger syndrom. Men… Fortsett å lese Rever over alt
Hvis jeg var en gutt
Hvis jeg var en gutt, ville jeg vært en sånn myk en, en som smeltet i armene dine, nesten som sjokolade på tunga. Jeg ville si de riktige tingene. Jeg ville støtte deg. Jeg ville sett trist ut noen ganger, fordi du er lei deg. Jeg ville vasket doen når du ikke orket. Jeg ville… Fortsett å lese Hvis jeg var en gutt
