Som barn var jeg ganske stille i klasserommet. Jeg fikk med meg de overordnede reglene, og rakk opp hånda om jeg ville si noe, eller trengte hjelp. Men mest satt jeg med hendene ned og håpet læreren ikke skulle spørre meg om noe. I alle fall ikke om å lese engelske ord høgt! Denne sjenansen… Fortsett å lese Rekke opp hånda
Skjøre ønsker
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #239. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Historier å flykte fra
Jeg har lært mye av litteraturen. Jeg har lært om følelser jeg ikke har kjent helt selv. Jeg har lært om relasjoner. Jeg har sett andre slags vennskap, jeg har lest meg til kjærlighetsliv, gode historier eller blandede følelser. Jeg har gjennom historiske romaner også fått innsikt i noe som har vært, viktige deler av… Fortsett å lese Historier å flykte fra
Å plukke meg på nesa
Jeg er ofte "flink" til å kritisere meg selv. Når andre kritiserer den jeg er, føler jeg at jeg ikke har lykkes i det hele tatt. Med å bli bedre på det jeg er dårlig på, for eksempel. Eller jeg kan kjenne at det jeg er aller mest redd for, som å være for mye,… Fortsett å lese Å plukke meg på nesa
Eg delar meg i to og er mest komplett
Eg har lese Olav R. Øyehaug sin nye, framande framtidsroman Stupet og handa (Kolon forlag 2022). I boka er det nye tankar og sprang. Eg grip fatt med båe hender. Eg sit med ei hand notida og ein fot trippar mot framtid. Eg les morosame setningar, som ei om ein direktør som vil delast i to i… Fortsett å lese Eg delar meg i to og er mest komplett
Kjære arbeidsmaur drepte jeg deg
Jeg har vært så flittig, på jobben. Jeg har mestret og liksom følt at jeg har funksjon, for meg selv og for andre. Men så fikk jeg en skade som forplantet seg. Og jeg visnet litt, her jeg sitter, sykemeldt. Jeg har vært sykemeldt en tid. I dag skal jeg til legen på siste sykemelcingsdagen.… Fortsett å lese Kjære arbeidsmaur drepte jeg deg
Geita ved horna smiler eg
Eg har lese ei diktsamling eg berre elska: Mørker mørke mørkt krystallar av Ann Jäderlund, omsett til nynorsk ved Gunnstein Bakke og Gunnar Wærness (Samlaget 2017). Boka er i ein annleis form inni seg. Orda kjem ikkje alltid i den vanlege rekkefølgja. Det er stutt. Det tar oss langt. Det er gøy. Det vekkjer interessa mi. Eg spinn… Fortsett å lese Geita ved horna smiler eg
Lys og mørke
Jeg husker boka til Simon Stranger, handling fra krigen, om jødeforfølgelse, med tittelen Leksikon om lys og mørke. Det var en veldig god bok å lese for meg. Den gav meg følelse av at også jeg bryr meg om landets historie, og menneskene som har opplevd den og vi som skal leve videre. Tittelen traff… Fortsett å lese Lys og mørke
Tenkje seg til, vill og glad og mild
Eg har lese ei tankeigangsetjar av ei bok, om tilværet. Boka heiter Tenk å vere eit menneske (Vigmostad & Bjørke 2022, lesareksemplar frå forlaget). Det er ei diktbok for barn skriven av Idun Alma Ramsdal og ho er overraskande, fargerikt og morosamt illustrert. Teikningane har Nora Brech stått for. Boka gav meg tankar, idear og skapte meg nyfiken. Eg… Fortsett å lese Tenkje seg til, vill og glad og mild
Innhøsting (listelykke)
Potetferien er saga blott. Men tanken på innhøsting, som høsten inviterer til, gir meg inspirasjon til å skrive litt i dag om ting jeg syns det er godt å ha og få i hus, og godt på stell, på plass. Både fysisk og psykisk. 1. Ullklær, både under og over. Jeg fornyer meg gjerne litt… Fortsett å lese Innhøsting (listelykke)
aspergerinformator.com 