Undervektig sitter jeg her og vet at om jeg bare spiser det og det og det og det, så vil jeg til slutt bli normalvektig, se normal ut og ikke trenge så mange underlige klesplagg. Jeg vil glid inn i mengden. Men problemet er - jeg er ikke en i mengden. Jeg er annerledes. Jeg… Fortsett å lese Anoreksien min kan ikke spises vekk
Mandag med måte
Det ble mandag igjen. Det blir det, hver uke. Stakkars trofaste mandag, som kommer pliktoppfyllende og drar motvillige, trøtte kropper opp av senga og ut på jobb eller barnehage og skole. Den blir tatt så dårlig imot, mandagen. Men jeg smiler når det er mandag. Vil du vite hvorfor? Det er fordi det betyr faste ansatte… Fortsett å lese Mandag med måte
Ulv i fåreklær
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg hater løgn. Likevel bruker jeg det ganske ofte. Jeg bruker det for å passe inn i normen. Jeg sier ting jeg ikke mener. Og andre ganger pynter jeg på fasaden min og later som jeg er snill jente i (saue)flokk, mens jeg egentlig vil drepe den andre… Fortsett å lese Ulv i fåreklær
Hvite, fine fruer og fyrer i falmede frakker
Jeg tar deg med inn på legevakta, dette stedet man oppsøker når det er noe akutt. Noe som ikke kan vente, men ikke haster så mye at man reiser i ambulanse eller skysses videre til sykehus for mer omfattende inngrep eller kontroll. Her jobber det mange mennesker. Noen er frustrerte fruer og herremenn på min… Fortsett å lese Hvite, fine fruer og fyrer i falmede frakker
Å bli oppslukt
Dette er barnetimen for de minste. Jeg kommer med et ekstra blogginnlegg i dag for å hedre samlitterær barnelitteratur. Noen ganger kommer en ny interesse inn i livet vårt og stjeler oppmerksomheten. I barneboka Natt på stranda av Elena Ferrante skjer nettopp det. Hovedpersonen Mati får en katt som hun blir så opptatt av at… Fortsett å lese Å bli oppslukt
Sult ala Hamsun
Jeg går gjennom hovedstaden, alle bygatene sykehuskorridoren. Innsiden vitner om et langvarig sulteregime. Blodprøvenålene du stikker inn i meg er det nærmeste jeg kommer myggstikk. Jeg er ikke ute om kvelden, når myggen er svirrende. Ute på engene, vandrer kuene. Jeg leter i hukommelsen om beite i en gammel naturbok fra skolebiblioteket. De gresser og gresset… Fortsett å lese Sult ala Hamsun
Penger i ønskebrønnen
Jeg har mange ganger ønsket meg selv dø i sånne ønskebrønner du finner på torget. Jeg har aldri turt å ønske meg at ting skal gå bra. Kanskje fordi jeg er litt redd for forandring eller fordi jeg er redd for å leve. Men det er det folk flest ønsker. Derfor ligger det så mange… Fortsett å lese Penger i ønskebrønnen
Alenetid
Det er kanskje rart at en som er sammen med noen hele døgnet, skriver om "alenetid." Men jeg teller ikke alltid med personale. De er et vedheng som passer på at jeg ikke skader meg alvorlig. Jeg snakker ikke med alle av dem. Vi har ikke alle en sosial relasjon. Jeg kaller de ofte vakter.… Fortsett å lese Alenetid
Blokkbokstaver
Da jeg var barn, skrev jeg lange historier i boka om bokstavene. "Jeg lærer å skrive," het boka. Og jeg skrev. Men det var ikke nok. Jeg husker jeg ble irettesatt. De voksne ville jeg skulle skrive med minuskler (små bokstaver) og ikke bare versaler (store bokstaver). Men det var blokkbokstavene som hadde startet karrieren… Fortsett å lese Blokkbokstaver
Matpakka
Det er tilbake til hverdagen for mange. Noen har kantine på jobb eller skole, andre har med medbrakt klassisk matpakke. Noen med Asperger er picky eaters. Da gjelder det å finne noe de liker å spise. Årsaken til at en del synes det er vanskelig med en del matvarer og fremstår som kresne, har med… Fortsett å lese Matpakka
aspergerinformator.com 