sosialt · tilleggsvansker · Uncategorized

Den følsomme desember

Jeg kan bli trist fordi jeg ikke får en nisse til jul fordi jeg hadde ønsket meg akkurat den nissen. Og jeg ble lei meg da jeg var syv år eller noe sånt og farmor skjønte at det var jeg som var nissen den julen. Jul er et sårbart tema for mange. Det er familie,… Fortsett å lese Den følsomme desember

sosialt

Fra mamma til narkoman. #desemberfortellinger 6

Jeg hadde ei venninne da jeg var barn. Jeg tror kanskje ikke vi hadde hverandre. Jeg var ikke like viktig for henne som hun var for meg. Hun hadde flere å ta av, og de var mer populære enn meg. Hvem trenger et sjenert mobbeoffer? Men vi var en del sammen, mest hjemme hos henne.… Fortsett å lese Fra mamma til narkoman. #desemberfortellinger 6

asperger syndrom · tilleggsvansker · Uncategorized

Julaften 2017

Jeg våkner. Vrir meg ut av søvnen til setningen: Klokken er halv ni. Det betyr klær og mat og medisiner. Det betyr ikke å gå inn i stua og se på juletreet som mamma og pappa akkurat har tent. Jeg feirer ikke jul sånn lenger. Men jeg finner en vinner til boka Tung tids tale,… Fortsett å lese Julaften 2017

asperger syndrom · tilleggsvansker

Lille julen vår

Vi pakker og takker for året som har gått. Vi går inn i det som for meg er den fineste tida i året, selv om jeg lever under spesielle forhold og kanskje kunne trukket meg inn i skallet mitt og sagt "jeg feirer ikke jul." Men jeg sier ikke det. Jeg skriver ikke det. For… Fortsett å lese Lille julen vår

asperger syndrom · tilleggsvansker

Det er noe som mangler

Det har alltid vært noe som mangler. En kjæreste eller en sokk eller bare et viskelær til i den store samlinga. Men egentlig, er det jeg som har manglet. Jeg som har vært borte. Jeg som har vært fraværende. Jeg skjønner det nå. Jeg har ikke så mange venner, så det er ingen som leter… Fortsett å lese Det er noe som mangler

asperger syndrom · sosialt

Med hjertet i snøen

Det går mot jul. Hva går? Jeg tolker bokstavlig og det blir vanskelig å skrive. Jeg har gitt fra meg hjertet mitt, jeg gav det til Morten i klassen min da han spilte i band og vi var 18 år i januar og snøen fremdeles lå der. Jeg tror i alle fall det. Det var… Fortsett å lese Med hjertet i snøen

sosialt · tilleggsvansker · Uncategorized

Folk er jo så jævlig ensomme. #desemberfortellinger 5

Jeg hørte denne setningen fra en på jobb her jeg er innlagt. Han snakket ikke med meg. Kanskje ikke engang om noen jeg kjente. Men han snakket til en navnesøster av meg, som jobber her som ekstravakt. Han snakket om å lage felles middager, for "folk er jo så jævlig ensomme". Jeg tenkte på Frelsesarmeen,… Fortsett å lese Folk er jo så jævlig ensomme. #desemberfortellinger 5