Det går opp og ned her i livet. Jeg har nok vært en del mer ned, og lenger ned, enn gjennomsnittsmennesket. Likevel har jeg vært heldig, for jeg har hatt og har mennesker som står støtt når jeg faller. Velter jeg dem med mine katastrofer, humørsvingninger og kraftig blåst, reiser de seg igjen og står… Fortsett å lese Heisatur
Stikkord: pårørende
Medautisme
Når man fokuserer på symptomene til personer med autismespekterdiagnoser og forsøker å tilpasse seg, kan man lett bli litt "medautist". Altså, begynne å føle at det er den måten å oppafatte Verden på som er den riktige. Og kanskje er den det også, det med at man vil leve så forutsigbart og ærlig som mulig.… Fortsett å lese Medautisme
En slags MacGyver
Jeg har pårørende rundt meg som er i beredskapsmodus. De står klare som en slags MacGyver til å redde meg hvis jeg snubler, faller og går rett på tryne. Det er godt å ha noen som bryr seg om meg. Samtidig tenker jeg, at de burde få fri. Men de ønsker jo ikke fri. De… Fortsett å lese En slags MacGyver
Fredagsfint #5
Når vi kommer til verden, er det to mennesker som har skapt oss. Jeg har oppdaget foreldre til barn med autisme i media de siste ukene. To av dem er Hege Balevik (mor til Sander 16) og Kristin Bortolotti (mor til Leo 6). De to mødrene har én ting til felles: De står opp og fram… Fortsett å lese Fredagsfint #5
Noen sier jeg er for ung
Noen mennesker, sier jeg er for ung til å vite. At jeg enda ikke har sett livet, at livet ligger foran meg så jeg ikke kan ønske å dø. Det har jeg kanskje ikke. Sett livet, mener jeg, eller de. Men jeg har hilst mye mer høytidelig og ærbødig på døden enn de har gjort… Fortsett å lese Noen sier jeg er for ung
Ikke slipp med meg i hendene
Jeg er ganske redd for å ta folk i hendene. Men jeg gjør det likevel. Til hver samtale jeg har, hilser vi med hendene som om de var et magisk språk. Jeg lurer noen ganger på hva det egentlig betyr, men jeg later som ingenting, ingen undring, ingen usikkerhet, ingen personlige følelser. Helt ærlig, innerst… Fortsett å lese Ikke slipp med meg i hendene
Hva vet vel jeg om søstre? Hurra, hurra, hurra.
Jeg har bursdag. Jeg fyller trettifire år. Jeg kom til verden da du var passert fire år. Hva vet vel jeg om søstre? Du er min bror og vi bodde sammen, og jeg var din, din, din lillesøster. Du hadde krone på hodet som om du hadde bursdag, men du feira bare meg og jeg… Fortsett å lese Hva vet vel jeg om søstre? Hurra, hurra, hurra.
Tråden i historien: Noen måtte ta vare på meg
Det var den dagen, en hvit dag på kalenderen, altså en vanlig hverdag. Den dagen jeg ikke visste hvor jeg var eller hva jeg stod for. Jeg lå i senga på sykehuset, reiste meg opp, møtte et svart smil i speilet. Jeg hadde drukket kull som motgift etter en overdose. Jeg husket så vagt hva… Fortsett å lese Tråden i historien: Noen måtte ta vare på meg
Drøyt for en far å fatte
Det er vanskelig for en pappa å forstå, at den man elsker aller høyest, hater seg selv ut i fingerspissene. Det er vanskelig for en pappa å forstå at hun kutter seg opp og må sys sammen, havner på operasjonsbordet og er et problem i samfunnet, hun som var (er) så smart. Hvor i helvete… Fortsett å lese Drøyt for en far å fatte
Jeg lurer på hvordan det er å ha en gal lillesøster
Det er mange pasienter, men det er flere pårørende. Jeg lurer på hvordan det er å ha en gal lillesøster. Snakker man om henne, hun som ikke spiser alminnelig mat, over lunsjen på jobben? Forteller man om at det finnes næringserstatninger og at hun overlever på dem, inntil videre? Snakker man om hvordan det er… Fortsett å lese Jeg lurer på hvordan det er å ha en gal lillesøster
aspergerinformator.com 