I 2021, ble jeg bergtatt av små dikt fra Victoria Dalsberget, pakket inn med tegninger av designer og illustratør Alida Husby. Det er fine, fine linjer som danser rundt bokstavlinjene. Boken heter du er nok, og jeg følte, da jeg leste den i fjor, på å være ok. Eller nesten bra. Som meg. Gull verdt,… Fortsett å lese Enkel poesi-magi
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Kjærlighet på ti språk (listelykke anledning valentinesday)
Jeg har ingen kjæreste. Jeg har ingen elsker. Jeg er singel. Jeg kysser ingen, ikke på kinnet engang. Språket er min vei til hjertet, mitt eget og andres. Gjennom det jeg sier, aller mest skriver. Jeg uttrykker meg som regel bare på norsk og nynorsk, og litte granne engelsk nå og da. Jeg har samlet… Fortsett å lese Kjærlighet på ti språk (listelykke anledning valentinesday)
Morsdag (listelykke)
Ti ting, som er fine, med å ha en mamma: 1. Hvem ellers skulle svart på dumme spørsmål, når du egentlig bare vil spørre om du trengs? For henne, kan det ikke sies nok. Så hun svarer og svarer, når du spør så dumt. 2. En mamma er en person, som svært ofte syns at… Fortsett å lese Morsdag (listelykke)
I skrått regn legg eg meg flat
Eg har lese Kjartan Fløgstad Kniven på strupen. Det er ein roman frå 1991 (Gyldendal) som eg kjøpte med meg heim frå brukthandelen førre laurdag. Eg har fleire eg skal lese av forfattaren, men eg starta altså med denne boka. Ho gjev meg ein sprø, lattermeld og noko forvirrande start! Eg klarte ikkje å følgje alle sprella til… Fortsett å lese I skrått regn legg eg meg flat
Work in progress (veiarbeid)
Det er mange ting, som må jobbes med. Ikke bare det som er arbeidet vårt, sånn fra halv ni til tre for mitt vedkommende. Det er egentlig noe av det lette og frie det, på en måte. Jobben er med disse følelsene, kaoset som blir inni meg, relasjonene jeg ikke klarer fordi jeg ikke er… Fortsett å lese Work in progress (veiarbeid)
Skål
Det er mange som setter pris på at skjenkestoppen er stoppet. Nå er det ny fredagskveld, og pandemien er her enda men det er mye som er mer som vanlig. I samfunnet. Og jeg tenker, hva er vanlig for meg? Innlegget fortsetter under bildet, sm er tatt 30. januar i år, ved et smug ved… Fortsett å lese Skål
Står seg (standhaftig)
Livet mitt føles av og til som kapitler i en bok. Som om jeg lukker hvert og ett, og ikke vil se meg tilbake. Men så prøver jeg å tenke på det som en levende roman, i et bibliotek, og et fotoalbum i det fineste vitrineskapet. Det kan altså fortsatt bestå, og fortsatt være viktig,… Fortsett å lese Står seg (standhaftig)
Kunstpause (lokasjon: Deichman)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #202. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
På trappene
Jeg har noe på gang. Noe er på trappene. Javisst kan det være utmattende. Javisst kan det være strålende, fantastisk. Og midt i mellom et sted, står jeg. Noen ganger er jeg skyggene av meg, andre ganger er jeg av kjøtt og blod. Med følelsene rennende, strømmende, tar livet med storm, men også balanserer med… Fortsett å lese På trappene
Downside up
Ofte snakker vi om turning upside down. Men jeg vender på det her. Slik jeg ofte vender på virkeligheten. Jeg vet ikke helt, men jeg følte liksom at da ble downside også bra. Nå jeg fikk den opp til himmels. Det er en dobbelteksponering, bildet, jeg gjorde ved Breivoll i Ås (15. januar 2022). Hav… Fortsett å lese Downside up
