Jeg er en sånn jente som liker å se pen ut, men som ikke klarer det basale stellet av egen hygiene. Jeg snakker (skriver) om tannpuss. Jeg pleier alltid si at det har med anoreksien å gjøre, når sykepleiere på akutten gir meg en tannbørste. At jeg ikke takler å ha den i munnen. De… Fortsett å lese Himle med øynene
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Lik <3 meg av Anne Wisløff
LIK ❤ MEG, Oda og Arins dagbok - personkarakterene du kan ha sett i tv-serien på NRKS Super, har jeg akkurat lest. Det er en barne/ungdomsbok som virkelig gjorde inntrykk. Den vekket følelsene mine fra jeg var tolv, og bare ville bli likt. Oda bor hos pappaen sin, som ikke har så god råd. Hun… Fortsett å lese Lik ❤ meg av Anne Wisløff
Ute i skog og mark
Da jeg jobbet med boka Dømt til å (over)leve, savnet jeg ikke å være ute i frisk luft, med så begrenset utgang som jeg hadde. Advokaten min var forbløffet. Jeg hadde nok med å holde hodet over vannet, skrive og fokusere på å overleve. Men nå, som jeg bor i kommunal bolig, vet jeg å… Fortsett å lese Ute i skog og mark
I morgen var jeg en fotograf og forfatter
Det handler om å ha mål. Ha håp. Ha troa. Fra å være pasient, fikk jeg flere roller fordi jeg aldri gav opp. Jeg fortsatte nemlig å skrive og fotografere. Jeg holdt utstilling og gav ut bøker. Forfatter og ekspasient Arnhild Lauveng, skrev i morgen var jeg alltid en løve. Jeg tror ikke jeg trodde… Fortsett å lese I morgen var jeg en fotograf og forfatter
Selvforsvar (minner fra krigen)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #76. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Er det et liv?
Jeg har det livet jeg klarer å leve. Det er ikke like stort og flott som ditt kanskje, med høy lønn, en jobb du liker, en samboer, to barn og aldri et stille øyeblikk. Men for meg, er livet litt annerledes. Annerledes kan også være fint. Jeg finner glede i det lille, skjøre livet mitt. Mellom… Fortsett å lese Er det et liv?
Vanskelig å ikke ha regien
Mange på autismespekteret, etterlyser forutsigbarhet. Det handler for meg om et behov for å ha kontroll, oversikt og regien i det som skjer. Det har jeg ikke alltid, selvfølgelig. Mennesker som jeg tror skal komme, kan bli syke. Personer jeg har relasjon til, har sin måte å reagere og kommunisere på. Jeg kan ikke bestemme… Fortsett å lese Vanskelig å ikke ha regien
Være-sammen-tid
En del med forskjellige diagnoser, deriblant Asperger, snakker om alene-tid. Også "normale" personer uten diagnose, kan se til å nyte alene-tid. Det er kanskje både en nødvendighet og en luksus. Jeg har ikke helt behovet for å være alene, jeg har liksom vendt meg til å være sammen med noen. Jeg vil derfor skrive om å… Fortsett å lese Være-sammen-tid
Ja, jeg har psykolog
Jeg er ikke crazy, eller kanskje litt. Men uansett, mange kan ha utbytte av å gå til en psykolog eller en annen uavhengig samtalepartner. En som er objektiv. Med mine diagnoser, har jeg litt vansker i mange relasjoner. Da er en psykolog som har det som arbeid, en mulig person å snakke med uten å… Fortsett å lese Ja, jeg har psykolog
Bare øynene var i farger
På sykehuset, var jeg grå og hvit og sort og blek. Det var bare øynene, de blåglinsende, som var i farger. Og fantasien min. Nå i sommer, lever jeg i kommunal bolig og sitter litt ute. Fra sykehus til kommunal bolig, utgjør en fargeforskjell. Fjeset har fått en gyldenbrun farge. Jeg ser sunnere ut, og det… Fortsett å lese Bare øynene var i farger
