Som barn var jeg ganske stille i klasserommet. Jeg fikk med meg de overordnede reglene, og rakk opp hånda om jeg ville si noe, eller trengte hjelp. Men mest satt jeg med hendene ned og håpet læreren ikke skulle spørre meg om noe. I alle fall ikke om å lese engelske ord høgt! Denne sjenansen… Fortsett å lese Rekke opp hånda
Kategori: asperger syndrom
Throwback Thursday
På Facebook 30 oktober, kom dette bildet med tekst opp i minner, fra år 2013. Det minnet meg litt om livet mitt. Her og nå og før og etter. Om å være barn og om å være voksen. Om å være i bevegelse, og fastlåst. Og om samtidig: å strekke seg litt til. Jeg strekker… Fortsett å lese Throwback Thursday
På samme lag
Nå er håndball-EM i gang! Og jeg ser litt på. Jeg liker når vi klapper sammen. Når reporterne heier, når publikum heier, når personalet mitt følger med, når jeg chatter med familien min som kanskje også ser på. Vi deler et idrettsøyeblikk! Vi er i samme samme samfunn.Vi er et samfunn. Også om man skulle… Fortsett å lese På samme lag
Etter regnet faller.. jeg
Etter regnet skinner sola. Noen ganger. Andre ganger, kjennes det ut som regnet ikke slutter å falle. Kanskje tar jeg over jobben med å falle. Jeg faller og faller. Det er rart det der, hvordan vi skifter. Som været. Humør og form kan endre seg, liksom på minuttet nesten. Jeg liker å tenke at jeg… Fortsett å lese Etter regnet faller.. jeg
Min kollektiv
Noen unge mennesker, velger å bo i kollektiv. Også noen eldre, såklart. Selv prøvde jeg det littegranne i form av å bo i studenthybel da jeg var student fra 2003, men kommer jeg nok ikke til å søke den boformen igjen. Jeg trenger liksom å kunne styre selv, ikke være en som alle kan se… Fortsett å lese Min kollektiv
Bird om the wire («mellommenneskelighet»)
En fugl hvisket meg i øret. To fugler sang. Jeg vet ikke om jeg var alene, eller om det klang. For andre. Eller, jeg var jo selvsagt ikke alene. Pga. min "tilstand" er jeg ikke alene, andre er sammen med meg, der ute i samfunnet. Også i hjemmet mitt. Men det er ikke alltid vi… Fortsett å lese Bird om the wire («mellommenneskelighet»)
Organisere for å kontrollere
Jeg gjør nok en slags ting ganske mye, mer eller mindre bevisst. Det handler om å organisere for å kontrollere. Jeg lager meg kort fortalt en mer håndterlige verden enn den "store" virkeligheten vi lever i. Jeg finner det lille både i (form av å forme) egen kropp, i litteratur og filmer tenkt til barn,… Fortsett å lese Organisere for å kontrollere
Allergi eller «enkel» økonomi (om valg og solutions)
Jeg synes valg er litt vriene. Jeg synes det er vanskelig å bestemme seg, ta en avgjørelse. Siden jeg har spiseforstyrrelsen anoreksi og har et begrenset kosthold grunnet det, er det ikke SÅ vanskelig å velge i butikk og sånn for meg, men jeg tenker: hvis jeg ikke hadde denne begrensningen, hvordan skulle jeg fått… Fortsett å lese Allergi eller «enkel» økonomi (om valg og solutions)
Supert
Jeg har vært på teater. Jeg så Captain Amazing på Det norske teateret. Hvilket teater! Så høyt under taket, i nynorsk målform. Jeg fikk til mål å gå mer på teater framover, dette var en rik opplevelse. Før jeg dro, la jeg på litt sminke. Øyenskygge og maskara. Det var gøy. Og jeg syns jeg… Fortsett å lese Supert
Fokuseringer
Fokus. Er et stikkord i hverdagen min. Det jeg velger å fokusere på. Og det som skjer, også når jeg kanskje ønsker å ha blikket på noe annet. Jeg kan liksom legge merke til detaljer på en måte som gjør at de tar fokuset vekk fra helheten. Jeg mister helheten, til fordel for det lille.… Fortsett å lese Fokuseringer
aspergerinformator.com 