Noen mennesker holder noe tilbake, eller det er noe som holder dem igjen. Jeg kan ikke være fri som en blomst folder seg ut, selv ikke på frigjøringsdagen, konfirmasjonsdatoen min da jeg var 15. jeg står i knopp. Jeg er innlagt, har livet mitt i andres vaser, men det er ikke bare det som holder… Fortsett å lese Å vente med å slå ut i full blomst
Kategori: asperger syndrom
Å se i farger
Noen ganger er jeg helt svart-hvit. Men å ha Asperger kan også være å tenke ut av boksen og å se farger og muligheter der noen andre kanskje ser svart og begrensninger. Som på en liten, tynn gren folk bare går rett forbi. Hos den stopper jeg opp, fotograferer og gjør den evig - fordi… Fortsett å lese Å se i farger
Orange is the new black
Jeg har sett en del på NetFlix-serien "Orange is the new black" på DVD. De tre første sesongene. Den fjerde er ikke ute på DVD enda. Og til sommeren kommer nummer fem på flix. Ved mine fulle fem, har jeg fotografert basert på tittelen. Ikke basert på innholdet, som er opphold på et kvinnefengsel. Men… Fortsett å lese Orange is the new black
Å være skvetten
Da jeg vokste opp, var jeg lettskremt. Jeg var redd for de store tingene, som at huset skulle begynne å brenne eller pappa og mamma dø, men jeg var også redd bare for å være til. Det var ikke uten grunn at jeg holdt meg mest for meg selv eller sammen med familien min. Det… Fortsett å lese Å være skvetten
Arbeide eller feire
Det er 1. mai. Arbeidernes frihetsdag. Jeg jobber ikke til daglig. Eller kanskje gjør jeg nettopp det. Jeg jobber med meg selv, hver dag. Fra jeg våkner er det en kamp. Jeg sliter med å holde øynene åpne og håpet oppe. Jeg sliter med å være til, helt enkelt. Jeg sliter så mye at jeg… Fortsett å lese Arbeide eller feire
Noe i meg skriver høyt – til livet etterpå
Høyt, høyt oppe, der oppe hvor stjernene bor, der hvor månen lyser gult og skyene bare er hvite eller grå. Der oppe hvor Gud sitter, der oppe tenker jeg meg selv av og til. Jeg ser meg møte en venn som hadde Asperger, som jeg aldri rakk å bli ordentlig kjent med. Men han likte… Fortsett å lese Noe i meg skriver høyt – til livet etterpå
Eg ser ikkje kvar dag
Den ruller gjennom stua mi slik bare musikk kan rulle. Jeg sier det er stua mi, siden det bare er jeg som får bruke den. Stua mi ligger litt for seg selv i en tarm på sykehuset. Ikke en slik tarm vi har i magen. Men Eidsvågs stemme runger ut. Han synger at han kan… Fortsett å lese Eg ser ikkje kvar dag
I skyggen kjenner jeg sola
Jeg kjenner den på meg. Vet hvordan den vil gjøre skjermen på kameraet vanskelig å lese, umulig å se på fokuspunktet. Jeg kjenner den på meg, river meg i håret, går på en hårfin balanse mellom å ønske meg regn og smile til godt vær. Det snødde i dag, men det blir sikkert regn senere.… Fortsett å lese I skyggen kjenner jeg sola
Å gå til psykolog/psykiater
Mange med psykiske vansker, synes det er vanskelig å sette ord på tankene og følelene sine. Hos en psykolog eller psykiater skal man forsøke på nettopp det: Sette seg ned og snakke. Hva snakker dere om, spør du. Som om det er noe konkret og enkelt å svare på det, som om det er en… Fortsett å lese Å gå til psykolog/psykiater
Dømmekraft og annen styrke
Det er vanskelig å stole på magefølelsen når man sitter sammen med mange mennesker som mener det motsatte av deg, som når man sitter på "feil" side av bordet i kontrollkomnisjonssaker; pasientsiden. Jeg har gjort det i ti-elleve år. Da er de andres stemme så mye mektigere enn min egen, og de følger magefølelsen når… Fortsett å lese Dømmekraft og annen styrke
