Det er mange ting, som må jobbes med. Ikke bare det som er arbeidet vårt, sånn fra halv ni til tre for mitt vedkommende. Det er egentlig noe av det lette og frie det, på en måte. Jobben er med disse følelsene, kaoset som blir inni meg, relasjonene jeg ikke klarer fordi jeg ikke er… Fortsett å lese Work in progress (veiarbeid)
Kategori: skriving
Skål
Det er mange som setter pris på at skjenkestoppen er stoppet. Nå er det ny fredagskveld, og pandemien er her enda men det er mye som er mer som vanlig. I samfunnet. Og jeg tenker, hva er vanlig for meg? Innlegget fortsetter under bildet, sm er tatt 30. januar i år, ved et smug ved… Fortsett å lese Skål
Står seg (standhaftig)
Livet mitt føles av og til som kapitler i en bok. Som om jeg lukker hvert og ett, og ikke vil se meg tilbake. Men så prøver jeg å tenke på det som en levende roman, i et bibliotek, og et fotoalbum i det fineste vitrineskapet. Det kan altså fortsatt bestå, og fortsatt være viktig,… Fortsett å lese Står seg (standhaftig)
Word-power!
Finn Skårderud skrev Sterk/Svak, ambivalensen i spiseforstyrrede mennesker. I regi av språk, blir jeg ofte sterkere enn jeg er, når jeg kan skrive og si hva jeg vil. Eller trenger å si. Eller ønsker å være. Man kan få den (språk)drakten man trenger, en slags supermann-drakt, uten å bli helt tegneserie. Jeg lager jo ikke… Fortsett å lese Word-power!
Skrive(feil?)psykologi
Sjølv om eg har diagnosar, har eg friske trekk ved meg eg også. Og ei av dei friske interessene mine, feira eg då eg nyleg fylte år. Eg fekk av fleire venninner bøker i gåve, og den eg ynskte meg mest, var ei som er skriven på nynorsk, som er målforma eg sjølv kosar meg med… Fortsett å lese Skrive(feil?)psykologi
Linjert
Jeg er veldig glad i å skrive. Da finner jeg struktur. Samtidig blir jeg med strukturen fri. Jeg får mulighet til å sveve mellom linjene. Ord blir bilder blir kunst, blir uttrykk, blir språk, blir kommunikasjon. Når man er på autismespekteret, kan man av og til oppleve å bli misforstått fordi andre kanskje har et… Fortsett å lese Linjert
Å skrive med øynene
Jeg har noen interesser som er store og viktige for meg, de forteller nesten litt hvem jeg er. Som skrivingen og fotograferingen. Uten å ha dette gående i bakgrunnen, er jeg liksom ikke meg. Jeg trenger ikke ta bilder hele tiden eller å skrive hver dag, men jeg tenker på å skrive og tenker i… Fortsett å lese Å skrive med øynene
Lykkelig alle sine dager (forfatteren drømmer)
Jeg dikter opp en djevel som skal sitte like fredfullt som oksen Ferdinand og lukte på blomstene. Hele verden skal være Edens hage og Eva og Adam får tilgivelse til å spise epler når som helst. Og så, som dessertgenerasjon får jeg og de andre forstyrrede, tilslørte bondepiker mens anoreksien sover Tornerose.Og i dag er… Fortsett å lese Lykkelig alle sine dager (forfatteren drømmer)
Voksensmerter
Jeg går i barndomGnagsår på hælen, skrubbsår på kneetKneler og ber til GudOm evig ungdomet dikt fra 27. juli 2020 med tittel: Voksensmerter Anoreksi er å stoppe tiden. Det er fotografi også. Og for meg, er de to tingene fundament i tilværelsen min. Den syke anoreksien og den friske fotograferingen, som jeg vil si er… Fortsett å lese Voksensmerter
Harmoni og fargeglede (i full blomst)
Det er tredje desember. Jeg fargelegger dagen med fargeblyanter i sølv og gull (og rødt, grønt, blått og svart). Fordi noen er gode som gull, kanskje du som leser dette. Og er skinnet i dagen min. Det som gjør den til noe ekstra fint. Jeg har en venninne som jeg skriver mail sammen med, som… Fortsett å lese Harmoni og fargeglede (i full blomst)
