Når jeg er ute på tur og har med meg fotografiapparat (eller bruker kameraet på mobilen) tar jeg med meg inntrykk utenfra inn i det jeg kjenner eller tenker i mitt daglige liv. I Nesbyen i Viken fylke så jeg denne skulpturen som heter "Kommuneparasitten". Jeg tenkte litt på meg selv der jeg bor i… Fortsett å lese Kommuneparasitten
Kategori: tilleggsvansker
Dyrisk minne
På tv-skjermen ruller det reklame, og nå for tiden er det en lengre reklamefilm fra Plan Norge som går igjen. Om att og om att. Den vekker et minne i meg, som kanskje forteller noe om meg og min måte å være i verden på. Jeg har aldri vært med i en fadderordning der jeg… Fortsett å lese Dyrisk minne
Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning. Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre… Fortsett å lese Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Husker du
Jeg tenker på pårørende, i tykt og tynt. Min nærmeste familie. Som er her. Alltid vært her. Og jeg tror ikke de går. Fra meg, altså, som et valg. Vi holder ut, det vonde, det gale og får oppleve det fine. Sammen. Jeg håper for framtiden, i livet vi har. Jeg har likevel noen minner.… Fortsett å lese Husker du
Dobbeltliv, dobbelteksponert
Jeg føler ofte på at jeg lever to liv. Minst. Det er litt som å ha et bein på hver side av gjerdet. Jeg er ikke bare syk. Jeg er ikke bare frisk. Jeg jobber de fleste hverdager gjennom året. Nå. Jeg kan samtidig ha smerter og indre kaos, både fysiske skader og psykiske utfordringer.… Fortsett å lese Dobbeltliv, dobbelteksponert
Ut eller inn å spise
Noen ganger (les: ganske ofte) er små valg store. Det er vanskelig å velge. For eksempel å sette seg ut å spise eller å bli inne. Skal jeg sitte ute, må jeg føle meg helt trygg. Sammen med de som er sammen med meg. Det handler nok ikke bare med å gjøre at jeg har… Fortsett å lese Ut eller inn å spise
I små porsjoner
Jeg gjør innimellom ting som er annerledes enn de vanligste hverdagene mine. Eller helgene for den saks skyld, da hverdag og helg har sine faste rytmer hos meg. Jeg kan oppleve fine ting da, men jeg må etterpå justere meg tilbake fordi jeg kan ikke greie å være i det andre, selv om det kan… Fortsett å lese I små porsjoner
På harelabben
I går, skrev jeg om å snegle seg fram, prøve seg i det små. I dag skal jeg si noe om det raske. Som også er meg. Jeg lekte litt med uttrykket rask på labben da jeg valgte bilde til innlegget, som er av blomsten harelabb. Og jeg, er jo litt harefrøken også er harer… Fortsett å lese På harelabben
En plutselig sorg over glemsel
Jeg visste at det var lenge siden jeg var vanlig. Om jeg har vært "vanlig". Jeg hadde i alle fall et mer normalt kosthold før jeg ble anoreksisyk. Her om dagen, tok jeg meg selv i å ha glemt. Glemt det helt alminnelige. Jeg husker ikke konsistensen på brød. Hvordan et stykke brød kjennes i… Fortsett å lese En plutselig sorg over glemsel
Midlertidlig lam
Jeg tenkte litt på mine erfaringer, med å være syk. Det å nærmest være lammet, både inni seg og fysisk. Jeg har også sittet i rullestol for å kunne delta på ting der det har vært mange mennesker. Det har vært en underlig opplevelse, fordi jeg da får en synlig hindring som andre ser på… Fortsett å lese Midlertidlig lam
