Husker du sangen om vesle Jensemann som snekra på noe spennende som snart skulle bli presang, en tekst og melodi laget av Alf Prøysen? Jo mer han holdt på og gjorde seg flid, jo mindre ble gaven. Det begynte som sybord og endte som smørefjøl, men hele tiden ble motet holdt oppe. Det ble en… Fortsett å lese Er jeg som julepresangen?
Kategori: tilleggsvansker
Mine egne doktorer
Sånn personlig er jeg veldig imot selvdiagnostisering og sånn. Men å prøve å hjelpe seg selv litt i det som er vanskelig, det tror jeg er viktig. Det er jo ikke andre til å være lege og behandler og sykepleier og sjelesørger eller fysioterapeut eller hva man trenger hele tiden. Jeg må prøve å ville… Fortsett å lese Mine egne doktorer
Min mann
Jeg bestiller ofte apotek-ordrene mine på nett, og får levert næringsmidler og medisiner på døra. Da er det stort sett Portnerbuddy som ringer på, og en høflig og effektiv mann står i døra. Jeg har nå møtt ganske mange, og alle er "min mann" - de er effektive, enkle og gode å kommunisere med, og… Fortsett å lese Min mann
«Interessere meg midt i ryggen»
Det er et uttrykk. Og det er ganske bra, i grunn. Men det er også litt komisk nå som jeg har skadene i ryggen, skriver jeg med et smil. Uttrykket handler om ting vi ikke bryr oss om, likevel kan ryggen også være ryggrad - ja det vi trenger for å greie å stå. Både… Fortsett å lese «Interessere meg midt i ryggen»
Fort gjort, dritt og lort
Jeg har hatt det mye vanskelig med meg selv, vasker med å føle meg god nok til å få lov å leve. Jeg har skadet meg selv på veldig mange måter. Og er fortsatt det man kan kalle til fare for seg selv. Men jeg klarer de fleste hverdagene, sammen med litt hjelpere. Men jeg… Fortsett å lese Fort gjort, dritt og lort
«Det går bra»
Jeg husker. Jeg husker ordene mine. Så veldig mange ganger. Som lover deg, en jeg er glad i, at det går bra. Med meg. Jeg undrer på denne forsvarsmekanismen - til forsvar til de en elsker - kommer fra. Hvorfor er vi ikke ærlige? Og likevel - jeg var jo ærlig. Jeg prøvde at det… Fortsett å lese «Det går bra»
Liten, stor
Med en spiseforstyrrelse - i form av anoreksi - tenker du kanskje at jeg alltid føler meg stor selv om kroppen min er relativt liten objektivt sett. Selv om man kanskje er litt redd for å vokse, er det likevel ikke helt sånn for meg at jeg alltid føler meg stor. Det kommer av det… Fortsett å lese Liten, stor
Følelse av dødtid
Dagene er ikke alltid lette. Og likevel kan de kjennes tomme som luft. Også når de er helt fulle av følelser! Les: også fortvilelse. Jeg prøver å lage meg orden. I dagene. Jeg rydder systemer. Jeg planlegger alt i detalj. Jeg skriver ting i dagboken, gjøremål jeg har gjort hver av dagene. Jeg går mest… Fortsett å lese Følelse av dødtid
Skal jeg (aldri) løpe igjen?
Etter at jeg fikk skaden(e) i ryggen, som viste seg å være brudd... på brudd, på brudd... gikk jeg turer hver dag. To om dagen om det ikke var arbeidsdag og en enda litt lengre hvis det var jobb til klokken 15. Det har jeg ikke kunnet gjøre siden oktober. Og jeg tenker - hvordan… Fortsett å lese Skal jeg (aldri) løpe igjen?
Invitere kroppen på lunsj
Jeg hørte et dikt fra Følg med nå!-boka til Trygve Skaug. Det handlet om å være litt god mot seg selv, og å ta vare på kroppen. Hvor viktig det er. Om jeg er det, er kroppen kanskje snill når jeg blir gammel nemlig. Og i det diktet var det et fine bilder, om å… Fortsett å lese Invitere kroppen på lunsj
aspergerinformator.com 