Jeg har tenkt litt på ordene jeg bruker i overskriften i dag. Det med at jeg kronisk holder meg fast til selvmordstankene, og at det setter en brems for å virkelig leve livet, og truer meg med døden. At jeg faller fra. At familien mister meg. Alt man fornuftig sett egentlig vil unngå. Kjempe for… Fortsett å lese (Love) suicide kills me
Kategori: tilleggsvansker
Fra knust til kunst
Foto.no, en butikk der jeg handlet kamerahuset mitt og annet fotoutstyr, samt har vært på kurs om makrofotografering, har også et bredt utvalg fotobøker. Jeg fikk tilsendt boken The Gatekeeper med og om fotografkunstner Lene Marie Fossen til denne omtalen. Forsiden Dette er en eksklusiv bok. Påkostet med brettede ark til å folde ut. Livet… Fortsett å lese Fra knust til kunst
Voksensmerter
Jeg går i barndomGnagsår på hælen, skrubbsår på kneetKneler og ber til GudOm evig ungdomet dikt fra 27. juli 2020 med tittel: Voksensmerter Anoreksi er å stoppe tiden. Det er fotografi også. Og for meg, er de to tingene fundament i tilværelsen min. Den syke anoreksien og den friske fotograferingen, som jeg vil si er… Fortsett å lese Voksensmerter
Bruddstykker
Noen ganger, skjer det ting man absolutt ikke planla for. Jeg har fått brudd i brystbenet (sternum) og er veldig redusert og i smerter. Det betyr nok at planene og drømmene jeg hadde i sommer, ikke blir noe av. Det viktige nå er uansett å ta det med ro. Jeg skjønner, og kjenner, såpass. Men… Fortsett å lese Bruddstykker
Smårips
Jeg tenker på de små jentene. De som skal begynne på ungdomsskolen og kjenner på kroppspress. Selv om jeg har anoreksia, har jeg aldri egentlig følt på kroppspresset. Mine vansker kommer innenfra, tror jeg. Frykten for å bli stor, frykten for å være menneske. Jeg husker jeg faket at jeg spiste frokost. Smørte smøreost, tine… Fortsett å lese Smårips
Vissen
Noen ganger, rakner alt. Blomstene visner, og det gjør jeg også. Å være på sykehuset, får meg til å føle ta jeg har feilet med å prøve å leve. Men det betyr ikke at sykehuset er håpløst. De jobber for å gi meg det jeg trenger, så jeg står på beina igjen - og blomstrer.… Fortsett å lese Vissen
To let grow
To let go, er et kjent uttrykk. To let grow, kan være like vanskelig når man har anoreksi og frykter vektoppgang. Gi slipp på kontrollen. La kroppen få alt den kunne drømme om. Det er jeg ikke klar for. Og kommer kanskje aldri til å bli. Det er litt vondt å innrømme. Som om jeg… Fortsett å lese To let grow
Maskering (ikke en flue fortred)
En del med Asperger syndrom, maskerer vanskene sine. Vi blir gode skuespillere i hverdagen vår. Får det til å funke, på et vis. Men inni oss kan det være veldig vanskelig og en stor kamp for å virke "normale." For eksempel må jeg ta meg sammen for ikke å skrike rett ut i butikken, når… Fortsett å lese Maskering (ikke en flue fortred)
Bro fra begge sider
Psykiateren min, jobber med meg og personalet - med å bygge fra begge sider slik at det blir en bro. Nærme oss hverandre, liksom. På den måten, kan jeg fungere med mine vansker og slippe å være på sykehus kontinuerlig. Noen tilbakeskritt og kriser blir det, men vi snakker om dem slik at de kan… Fortsett å lese Bro fra begge sider
Feeling blue
Det er en sånn dag, man ikke bobler over av glede. Det er en dag i behandlingsrelasjon der samarbeid er så viktig at jeg nesten ikke tør å snakke om følelsene mine. De er liksom ikke helt som de skal være. De er sterkere, mer intense, kanskje lammende. Det grønne håpet er likevel der. At… Fortsett å lese Feeling blue
aspergerinformator.com 